«Hei, jeg vil gjerne bestille take away!»

«Ja, hva vil du ha?»

«Jeg vil ha seksten biter spicy laksemaki, to vårruller og stekte nudler – takk!»

Det er offisielt to måneder siden jeg flyttet til byen. Da jeg flyttet hit hadde jeg store ambisjoner om å bli en ultrasunn versjon av meg selv. Det startet greit. Jeg planla matuken min, kjøpte råvarer og lagde middager fra bunnen av. Jeg ble overrasket da jeg så hvor mange frysepizzaer venninnene mine spiste i uken, og jeg koste meg med tanken over at jeg aldri skulle havne i samme fella. Er det mulig å være så naiv…

En uke senere kom den første smellen; jeg hadde hatt en superstressende dag, og hadde ikke tid til å lage meg middag. Da var løsningen veldig enkel; jeg googlet meg frem til nærmeste take away sjappe og bestilte kveldens måltid. Jeg måtte ikke kutte opp én eneste grønnsak. Det eneste jeg trengte å gjøre var å vente i ti minutter, gå noen meter utenfor døren min og bære en pose med ferdiglaget mat med meg hjem.

Og her sitter jeg, to måneder (og minst 20 take away bestillinger) senere og lurer på hvor alle pengene mine har blitt av, og ikke minst hvorfor favorittbuksene mine ikke passer lenger. I tillegg finner jeg stadig vekk utgåtte matvarer i kjøleskapet som jeg har kjøpt i den gode tro at det skulle bli et måltid ut av det.

Det første problemet er tilgjengeligheten. Før jeg flyttet til byen måtte jeg i gjennom berg og dal bare for å komme meg til nærmeste matsted med take away. Nå har jeg minst ti alternativer rett utenfor døren. Andre problem er selvfølgelig latskap. Noen dager er det ekstremt fristende å betale noen andre for å lage maten for deg. Det er lett å tenke at man kan ta seg råd til det av og til, men når det plutselig blir noe man gjør flere ganger i uken, har det bikket over grensa.

Jeg har derfor bestemt meg for å sette ned foten. Nok er nok! Om jeg spiser en rett til med greasy eggenudler, så kommer det til å tyte ut av ørene på meg. Fra og med i dag skal jeg lage middagen min selv – om det så betyr at jeg må ty til et par brødskiver på de dagene der jeg ikke har tid til å være superkokk. Hvem er med meg?

Jeg lastet ned en ny app i helgen. Den heter Facetune 2, og er en ny og forbedret versjon av en app jeg har brukt på selfiesene mine i evigheter. Når jeg redigerer i den gamle versjonen gjør jeg ikke stort annet enn å fjerne et par kviser i ansiktet og lysne litt på tennene mine når de har vært i gjennom en heftig periode med mye kaffe og rødvin, men i denne nye appen var det vanskelig å la være å justere på andre ting også.

Jeg har alltid elsket trynevrengere, og dette var enda et tilfelle av selvunderholdning på aller høyeste nivå. Inne i appen blir ansiktet ditt nemlig scannet, og du kan vri og vrenge på alt du måtte ønske. Du kan blant annet gjøre nesen spissere eller smalere, leppene større og kjeven mindre. På mange måter minnet appen meg om da jeg lagde simmer på the sims (les: spiller det fortsatt i all hemmelighet, men ikke si det til noen) og nå kunne jeg plutselig leke Gud med trynet mitt.

Det var først da jeg oppdaget smile-funksjonen at jeg braste ut i full latterkrampe. Ser du sur ut på selfien din? Ikke noe problem – for denne appen er nemlig utstyrt med en egen smile-funksjon der man enkelt kan dra smilet sitt oppover! Jeg vet ikke med dere, men jeg har en tendens til å se litt alvorlig ut på bildene mine. Man kan med andre ord redigere seg selv lykkeligere!

Etter at jeg hadde lekt meg en stund bestemte jeg meg for gi appen et seriøst forsøk. Jeg softet ut huden, gjorde tennene hvitere og nesen litt smalere. Åh! Du kan visst bruke det verktøyet på kroppen også. Skal bare dytte litt inn på midjen her… Og lårene… Kanskje jeg kan gjøre noe med leppene også? Etter et par tastetrykk på telefonen hadde jeg gjennomgått minst ti plastiske operasjoner og forvandlet meg om til en forbedret utgave av meg selv. Jeg studerte resultatet, og det var ikke særlig morsomt. Det var egentlig ganske trist.

Jeg testet supertrendy glitterlepper i en hel dag på Paris Fashion Week. Det gikk ikke så bra som jeg hadde forventet…

08.00: På flyplassen, og klar for avreise til vakre Paris! Dette var flauere enn jeg hadde sett for meg. Dama i sikkerhetskontrollen er skeptisk til min nye look.

10.00: Okei, så man får visst mange blikk når det er lørdag kveld på leppene dine. Oppmerksomhet trenger nødvendigvis ikke å være noe negativt, men i denne testen kan jeg love dere at jeg fikk alt annet enn beundrende blikk. Det skulle ikke mer enn et par minutter til før glitteret begynte å slå sprekker (les: sprekkene hadde flere millimeters avstand), og før jeg visste ordet av det hadde glitteret også spredt seg til alle andre steder i ansiktet.

11.00: Leppestift på tennene har plutselig fått en helt ny betydning. Ikke nok med at jeg har fått glitter på (og mellom) tennene, men Extra Spearmint tyggegummi har i tillegg fått et hint av glitter. I skrivende stund kan jeg fortsatt kjenne at det knaser i munnen.

13.00: Tid for lunsj! Du trodde kanskje at det var vanskelig å spise mat med rød leppestift? Da ville jeg absolutt ikke anbefalt deg å spise et måltid med glitterlepper. Allerede halvveis igjennom baguetten hadde nitti prosent av glitteret forsvunnet. Ps: jeg vet ikke hvor forsvarlig det er å spise glitter til lunsj. Jeg ville rådført meg med en lege før jeg testet dette (ikke at jeg gjorde dette på forhånd da, men…).

16.00: Tilbake på hotellet. På tide å freshe opp sminken! Jeg legger på et nytt tjukt lag med glittertuben min og gjør meg klar for en hyggelig middag.

19.00: Endelig middagstid! For første gang i testen føler jeg at den dempede belysningen jobber til min fordel. Men så slår det meg også at jeg ikke har fått et eneste kompliment i løpet av dagen. Oops!

Dommen:

Konklusjonen er ganske klar. Er glitterlepper gjennomførbart i praksis? Nei. Glitterlepper ser veldig fancy ut på bilder, men dessverre er det en umulig oppgave å få det til å se fint ut i virkeligheten. Jeg vil si at denne type sminke går under kategorien insta-friendly make-up, og satser derfor på at jeg får drøssevis av likes når jeg publiserer noen av bildene over!

Jeg stod der på dansegulvet,
og jeg innså at jeg befant meg midt på de singles kjøttmarked.

Jeg har alltid vært en festglad jente. Jeg sier sjeldent nei til en natt med dansing eller en vinkveld som utvikler seg til dype samtaler om meningen med livet og hvordan jorda vår ble til. Kort fortalt så digger jeg å bli kjent med nye mennesker! Og jeg elsker å ha lange og merkelige samtaler til langt på natt.

Det skjedde senest forrige helg. Jeg var ute på byen og kom i snakk med en hyggelig fyr. Vi hadde hatt en kul samtale i rundt femten minutter, før det plutselig veltet ut av han; har du kjæreste forresten?! «Ja, jeg har kjæreste» svarte jeg. Betyr det at jeg ikke kan ha en samtale med andre mennesker? Nei, det ville han visst ikke bli med på, og før jeg i det hele tatt rakk å si noe mer hadde han gått videre til neste dame på utestedet. I hans øyne var jeg bare én som kastet bort hans dyrebare tid.

Jeg tittet bort på festsquaden min. Der stod de; alle mine single venninner og ristet (nesten litt i overkant for mye) på rumpene sine, samtidig som blikkene deres speidet rommet etter en potensiell drømmemann. Det slo meg plutselig at jeg var den eneste blant oss som hadde kjæreste, og akkurat nå befant jeg meg midt på de singles kjøttmarked. Rett bak dem stod det nemlig en flokk med like single og ivrige gutter. De grublet hardt på deres neste sjekketriks. Alt i et håp om å kapre én av mine venninner. I det minste for en kveld.

Må man være singel for å dra ut? Dette spørsmålet har jeg tenkt mye på den siste tiden. Jeg har en kjæreste som jeg er lykkelig forelsket i, så jeg er absolutt ikke ute etter å finne meg en annen. Det eneste jeg vil er å drikke gode drinker, ha kule samtaler med fremmede mennesker og danse til føttene mine blir såre. Jeg skal ikke kreve at single gutter kaster bort sin dyrebare sjekketid på meg, og jeg synes absolutt at det er greit at de single sjekker når de er ute. Men jeg lurer bare på; har byen blitt et sted bare for de single?

23 ting mine 23 år har lært meg…

1. Lykke kan som regel ikke kjøpes for penger, men et av unntakene er konsertbilletter. Denne type lykke varer hundre ganger lenger enn et par nye sko.

2. Lykke kan også være en 6-pack Chicken Nuggets på mækkern.

3. Ikke telle kalorier. God mat er halve livet, og livet er for kort til å gjøre et hvert måltid om til et regnestykke!

4. Lykke kan være en hjemmelaget lasagne.

5. Reis så mye du kan! Det er ingenting som gjør deg rikere enn nye opplevelser på fremmede steder.

6. Paris er verdens vakreste by!

7. New York er ikke så verst det heller.

8. En god latter forlenger livet, og er du så heldig å finne en venn som gir deg støle magemuskler i en uke; gjør for all del alt du kan for å beholde dette mennesket i livet ditt!

9. Et godt vennskap handler om å gi av seg selv, og få noe tilbake. Har du mennesker i livet ditt som ikke setter pris på deg for den du er, er vedkomne ikke verdt å kaste bort tiden sin på. Kutt kontakten med en gang!

10. Vin og øl blir krøll.

11. Alle drinker blandet med appelsinjuice er heller ingen god idé…

12. Jo eldre man blir, desto mer bakfull blir man. Du vet også at du har blitt voksen når du drikker vann mellom drinkene på fest.

13. Hold hviledagen hellig. Man kan jobbe så hardt man bare vil, men søndager burde brukes til å lade opp batteriene, slik at man kan være superhelt resten av uken.

14. Invester i en digg seng. Shit, den madrassen min kostet en formue, men det er faktisk mitt beste kjøp noensinne!

15. Nyshavede legger i nyvasket sengetøy er verdens beste følelse.

16. Få minst åtte timers søvn hver natt. Igjen; du blir ikke superhelt i hverdagen uten å forholde deg til et par regler.

17. Man kan lære mye av andre mennesker. Noen er kanskje annerledes enn deg selv, men i mange tilfeller kan disse gi deg et annet perspektiv på livet.

18. Press deg selv utenfor komfortsonen. Det er kanskje stressende å møte nye mennesker eller å gjøre noe man ellers aldri ville gjort, men man får som regel mye i gjengjeld de gangene man våger å gutse.

19. Sett pris på prosessen. Hvor kjedelig hadde ikke livet vært om man hadde fått alt servert på et gullfat? Livet er det som skjer i de små øyeblikkene på vei mot de store målene sine.

20. Aksepter at man har dårlige dager eller perioder. Livet er dessverre ingen dans på roser, og det er greit at ting er litt kjipt av og til.

21. Rødvin og musikk er den beste medisinen for dårlige dager.

22. Det viktigste forholdet er det du har til deg selv.

23. Sist, men ikke minst; ikke vær avhengig av andre for å være lykkelig. Finner du lykken i deg selv kan du leve livet ditt til det ytterste! Og da blir fine mennesker i livet ditt bare en fin bonus!