Spanjolen

Beklager tre innlegg på rappen med skamløse speil-selfies, men er man blogger, så er man blogger. Jeg har fått meg et nytt denim-sett i leopard-print, og det fikk henge med meg på lutftetur i dag. Etter litt jobbing fra hjemmekontoret tok jeg turen ned til Sentralen Kafé for å jobbe litt sammen med Pernille. Hun er en venninne og en influencer-kollega jeg har kjent en stund, men som jeg har hengt en del mer med i det siste. Hun har mange kloke tanker på lur og jeg elsker å bli bedre kjent med mennesker som henne.

Nå kommer dere til å synes jeg er superteit, men jeg må bare fortelle dere hvor god pizzaen på Sentralen er (lol, matvrak). Jeg pleier alltid å bestille Spanjolen, og jeg skraper alltid tallerkenen helt ned til skorpene. Alle som kjenner meg vet at jeg aldri spiser opp skorpene ellers, så dette er en god indikasjon på at denne pizzaen er helt fantastisk.

Dette er et sted jeg liker å sitte når jeg trenger et lite avbrekk fra kontoret. Her får man god matservering hele dagen, lokalet er veldig hyggelig og jeg har lagt merke til at det er flere som velger å jobbe herfra. Jeg kan absolutt anbefale å sitte her for dere som er studenter eller frilansere i sentrum.

Nå er det natta her – håper dere har hatt en fin dag!

Det eneste jeg gjør er å spise

Har helgen deres vært fin? Min har vært… matrik! Og det passer meg egentlig helt utmerket, for toppen av lykke er god mat.

Lørdagen min startet med en lunsj på Delikatessen på Aker brygge med Nova og Pernille. Jeg kunne spist tapas hele dagen lang, og i hvert fall hvis det ligger skiver med manchego på tallerkenen. For dere som ikke er kjent med osten, så er den spansk og passer til så-og-si alt. Min favorittost i hele verden!

Man kan heller ikke dra på Delikatessen uten å prøve dampede blåskjell med cava, hvitløk og urter. De er så gode! Jeg elsker sjømat, og spiser som regel mer fisk og skalldyr enn kjøtt og kylling.

Etter en deilig lunsj gikk turen videre til familiemiddag på Der Peppern Gror ved rådhuset. To ute-måltider på én dag er forresten ikke vanlig rutine for meg – bare så det er sagt! Jeg er heller ikke så veldig glad i indisk, men etter denne matopplevelsen må jeg nok gjøre en revurdering.

Tidligere har jeg borte i så dårlig indisk, men maten på Der Peppern Gror var helt fantastisk! Vi bestilte tasting-meny til hele middagslaget, og den kan jeg absolutt anbefale videre. Sånn pass sterk, men utrolig god.

Jeg var for awkward til å ta bilde av middagen foran hele restauranten, men dristet meg til et bilde av desserten. Kokossorbet med pasjonsfrukt!

Jeg er ikke en desssertperson, men det her var digg ass:

Avslutter dette innlegget med et bilde av typen som dokumenterer hele middagslaget. Jeg tror jeg er delvis skyldig i denne dobbelthaken, med tanke på at jeg låser han inn i leiligheten min hver helg med kosemat og netflix.

I skrivende stund ligger vi langstrakt i senga og nyter en lat søndag. Vi skal straks ut på kjøkkenet for å kokkelere en carbonara. Håper dere har en fin kveld!

Influencere og to kilo foundation

Hodet mitt banker, føttene mine verker og angsten fra kveldens small-talks har begynt å blekne. I kveld har jeg nemlig vært på årets Vixen Influencer Awards! Dette var min fjerde gang på eventet som kårer norges beste influencere og alt-i-alt hadde jeg en veldig fin kveld.

Som influencer bør man være over gjennomsnittet glad i å ta bilder av seg selv, men som regel pleier dette å være det aller siste jeg har lyst til å gjøre. Jeg prøver å bli flinkere hver eneste dag, men som regel ender antrekksbildene mine opp sånn her:

I kveld byttet jeg ut den fineste finstasen med et litt mer avslappet antrekk, som jeg pyntet opp med en paljett-skjorte som jeg nå har brukt på ca. 10 fester i vinter. Det er noe med de plaggene som alltid funker. Og som dere vet så er jeg skikkelig svak for alt med paljetter.

Som influencer bør man også være glad i å stille opp på rød løper, men heller ikke dette er én av mine favorittaktiviteter. Faktisk så har jeg som mål hvert eneste år å snike meg vekk fra presseveggen, men hvert eneste år er det alltid en eller annen som tvinger meg med. I år var det Kaja:

Meg: «Ikke faen»
Kaja: «Åh joda, kom igjen»

Heldigvis hadde jeg pakket inn ansiktet mitt med to kilo foundation i dag, så jeg overlevde blitzregnet uten en ujevnhet i sikte. Hele innsatsen gav meg til slutt en plass på VG, og det synes jeg er helt supert, for da har jeg noe jeg kan sende til mamma.

Dette er forresten Snillegucci. Hun er veldig kul.

Genseren hennes er også veldig kul og jeg har bestemt meg for at «big dick energy» er mantraet jeg skal ta meg meg inn i det nye året.

Håper dere har det bra! Nå skal jeg sove – god natt verdens fineste lesere.

Alt under kontroll

Enda en dag i mitt interessante liv er snart over, og jeg må bare fortelle dere at jeg har det ganske så bra nå om dagen. Det er ingenting rundt meg som har endret seg i det siste, men magefølelsen min har skiftet. Jeg føler meg bra! Dere vet de periodene der alt plutselig gir mening, og uansett hvilket stress som prøver å bryte igjennom, så føles det ut som om du har full kontroll? Sånne perioder varer kanskje ikke lenge (og de er nokså sjeldne), men det er så rart at livet kan skifte fra totalt kaos til rolig og balansert så raskt.

I dag startet jeg dagen min med en lanseringsfrokost av den nye toneren til Ole Henriksen (som visstnok skal fjerne solskader og pigmentflekker etter akne på 7 dager?!). Noen produkter er for gode til å være sanne, men jeg skal teste ut denne den kommende uken og jeg håper virkelig for min (og resten av verdens) del at dette er ett av de få produktene som faktisk fungerer. Jeg lover å holde dere oppdatert.

Etter frokosten gikk turen videre til salget (i håp om å finne noen nye partysko). Fant disse nydelighetene:

… men de var selvfølgelig utsolgt i min størrelse. Noen som vil selge disse til meg? Hehe. Jeg har fått lønning.

Jeg har ikke delt så mye om min nye jobbsituasjon med dere enda, og det er fordi det stormet så mye rundt meg i perioden før jul. På det tidspunktet var min første prioritet å vite hvor mitt neste skritt skulle lande. Så hva er min nye jobb egentlig? Jeg har begynt å jobbe som innhold- og videoprodusent for et content-byrå, og endelig forteller magefølelsen meg at det var riktig å takke ja til denne jobben.

Ikke fordi jeg ikke trivdes i min gamle jobb, men rett og slett fordi det var på tide å gå nye veier. Det er alltid skummelt å forlate trygge rammer, gå ut på planken og stupe ut i det blinde. Man vet ikke om valget man tar er riktig, og man må bare håpe at risikoen er verdt det. I verste fall så lander man som regel alltid på bena. Herregud, vi bor i Norge – vi lander alltid på bena.

Jeg stod stille. Jeg stod bom fast i den samme gamle løypa og fant ikke motivasjonen til å gå fremover. Nå derimot har jeg snudd på helen og kavet meg frem en ny vei. Og når sant skal sies, så er det vel det jeg gjort hele livet. Jeg pleier å finne min egen vei, jeg.

Og hvis dere befinner dere i samme situasjon. Hvis dere står stille og vil ta steget videre, så håper jeg dere finner styrken til å stupe ut fra den planken. Hvis valget er riktig, så er det så verdt det!

Noen brøt seg inn

I helgen hadde jeg en veldig ekkel opplevelse. Jeg var nede i sentrum for å bytte noen julegaver, da roomien min plutselig ringte og spurte om jeg hadde vært i boden vår nylig. Døren hadde nemlig stått åpen da hun kom ned ned i kjelleren og det tok ikke lang tid før vi oppdaget at døren var sparket inn og at noen hadde gjort innbrudd.

Jeg løp hjem og ble møtt av dette synet:

Tingene mine lå strødd til alle kanter og jeg så fort at det var flere ting som var borte. Det merkelige var at det var kun vår bod som hadde hatt innbrudd, og det var kun mine ting som var stjålet. Den første panikken som slo meg var selvfølgelig om jeg hadde mistet noe av sentimental verdi. Jeg har ikke fått helt oversikten enda over alt som er borte, men heldigvis ser det ut til at ingen verdifulle ting er tatt. Det er selvfølgelig mange dyre ting som er stjålet, men ikke ting av stor sentimental verdi. Jeg er veldig takknemlig for at bunaden jeg har arvet fra farmor ikke lå i boden da innbruddet skjedde. Den ville vært uerstattelig.

Det verste med denne opplevelsen er følelsen av at noen har tatt seg inn og rotet i mine personlige eiendeler. Da jeg kom ned i boden måtte jeg rydde alt på plass igjen og da fant jeg blant annet en tom skoeske som hadde et stort fotavtrykk fra tyven på seg. Det er også ekkelt å tenke på at slike innbrudd skjer. Jeg trodde at en bod med en kraftig jerndør var sikrere enn dette.

Her ser dere forresten hvordan døren hadde blitt sparket inn:

En viktig tanke jeg tar med meg videre fra denne opplevelsen er at det er viktig med god forsikring. Man vet aldri hva som kan skje, enten om det er innbrudd, brann eller flom. Man tenker ikke over hvor mye verdi man egentlig sitter på, selv om det kan være helt vanlige ting som møbler, klær og annet hverdagslig utstyr. Det er ofte ting som er helt nødvendige og som koster mye å erstatte dersom det skulle blitt borte eller ødelagt.