Jeg prøver å fortelle meg selv at livet er en evigvarende løype med oppturer og nedturer. Du må sette pris på de bra periodene, men du må også tåle at livet kan være en skikkelig bitch av og til. Dette er altså slik jeg prøver å tenke, men når du plutselig står der – midt oppi all dritten – med råtne tomater kastet mot deg fra alle kanter, så er det ikke så lett å holde motet oppe. Jeg sverger. Hvis noen våger å kaste så mye som én tomat til, så pakker jeg sammen kofferten min og rømmer fra landet – til et sted der jeg ikke må forholde meg til andre mennesker.
I dag har vært en skikkelig møkkadag. Eller vent. Hele den siste måneden har egentlig vært en skikkelig møkkamåned. Jeg skal ikke legge så mye i det, men de siste ukene har vært veldig tøffe, og i dag traff den siste dråpen som fikk begeret mitt til å renne fullstendig over. Hva nå? Alternativ én: pakke kofferten og rømme fra alle problemene mine. Alternativ to: trekke ned rullgardinen, skru av mobilen og legge meg til å sove i tre måneder. Og til slutt – alternativ tre: stå i det og gjør det beste ut av situasjonen. Eller som jeg liker å si; livet er en bitch, men hva så? (Fant på dette nå)
I tøffe perioder må man rett og slett være litt ekstra streng med seg sjæl. Du kan ikke gi opp nå, selv om ting er vanskelig. Du skal komme deg opp om morgenen, fremfor å sove til lunsjtider, og så skal du stå foran deg selv i speilet og si: bitch, hør her! Du er ikke stygg, (du er kanskje litt bleik), men du er faktisk verdt en dritt! For vet du hvor makten ligger når du møter på motgang? Den ligger i dine hender. Er ikke det litt fint å vite? Det er du selv som avgjør om du vil gi opp eller fortsette kampen. Jeg kan fortelle dere at jeg har gitt opp så mange ganger tidligere (og jeg gjør det fortsatt), men som dere sikkert vet, så gjør det bare vondt verre.
Jeg vil kjempe så lenge jeg lever. Kjempe for alt jeg tror på og alt jeg er. Jeg vil fortsette å jobbe med meg selv som person og lære av alle de gangene jeg feiler. Jeg vil spre kjærlighet rundt meg til menneskene jeg er glad i og til nye mennesker jeg møter. Jeg vil jakte på minner og opplevelser jeg kommer til å bære livet ut – og ikke minst sette pris på de små og fine øyeblikkene jeg møter på i hverdagen. Det – og litt til.