Hei babes! Her kommer en liten oppdatering fra en frøken som endelig begynner å kvikne til etter en (litt for) morsom 17. mai-feiring. Dagen startet med at jeg forsov meg, men på mirakuløst vis fikk jeg kastet på meg både bunad og sminke på null-komma-svisj, og rakk søren meg frokosten i tide. I tillegg til det fikk jeg også laget meg en oppsatt frisyre til bunaden. Jeg må bare få sagt det; jeg er rett og slett helt elendig på hår-styling! Hvert år googler jeg i ren desperasjon etter enkle frisyrer, men jeg har liksom aldri fått det helt til. Denne gangen fant jeg heldigvis en frisyre som var enkel nok for meg å få til, og ved hjelp av tjue bobbypins (og noen liter hårspray) holdt frisyren seg på plass hele dagen. Jeg er stolt eier av en Øst-Telemarksbunad, og personlig synes jeg en så flott detaljert bunad krever en oppsatt frisyre, fremfor å la håret henge løst.

Da jeg var yngre var jeg ikke så glad i å feire 17.mai. Både fordi jeg mange år i barndommen måtte gå i korps-uniform (veldig traumatiserende for et lite barn som egentlig ville ha på seg prinsesse-kjoler) og fordi jeg ikke hadde så mange venner jeg kunne feire dagen med. Et eller annet sted på veien inn i voksenlivet har jeg funnet meg noen sjeldne mennesker som nå har blitt mine nærmeste venner, og som jeg har feiret dagen med de siste årene. Når man vokser opp på et lite tettsted er det ikke alltid like lett å finne folk man klaffer med, så for meg har det vært viktigere å bli kjent med nye mennesker på veier jeg har gått alene. I dag er jeg veldig takknemlig for dette, for jeg har funnet mennesker som ser meg og som setter pris på meg for den jeg er, uten at jeg behøver å late som at jeg er noe annet. Jeg har ikke hundrevis av venner, men de få jeg har betyr mer for meg enn noe annet.

Vanligvis pleier det å være veldig kaotisk etter frokost, og ofte ender man opp med å vimse rundt fra et utested til et annet. I år hadde vi heldigvis blitt enige om hvor vi ville dra på forhånd, så etter at champagnen og dadlene med bacon var inntatt dro vi ned til sentrum for å ta noen drinker. Etter å ha kost oss på MESH i noen timer tuslet vi tilbake til leiligheten og danset til gamle klassikere resten av kvelden. Jeg blir så varm i hjertet på dager som denne. Vi er det eneste landet i verden som feirer nasjonaldagen vår på denne måten, og det synes jeg er så fint. Ja, det er veldig høy drikkekultur på denne dagen (noe jeg mener vi kunne tonet litt ned på), men hvis man klarer å se igjennom det, så er 17. mai, i mine øyne, vår aller fineste tradisjon. Jeg håper dere hadde en fin feiring!

Dette gjør jeg akkurat nå: Jeg sitter godt til rette på hjemmekontoret mitt med en kopp grønn te! Jeg drikker altfor mye kaffe i løpet av én dag, så i det siste har jeg byttet ut kaffekoppen jeg vanligvis drikker på kvelden med en kopp te.

Dette hører jeg på: «It’s happening again» av Agnes Obel. Herregud, jeg er sykt svak for melankolske melodier. Du kan høre den her!

Denne uken har jeg: Funnet roen igjen etter tre hektiske uker! Jeg har hatt altfor mye å gjøre den siste tiden, og har vært i en periode der jeg har følt at jeg ikke har klart å please noen. Når man har hundre deadlines som skal leveres på kort tid, så er det viktigste at man bare seg gjør ferdig og leverer til tiden, men det betyr også at man ikke klarer å gi sine hundre prosent i alle oppgaver. For en perfeksjonist som meg kan dette vært veldig slitsomt til tider, spesielt når andre rundt deg har (nesten) like høye forventinger til deg som det du har til deg selv.

Denne ukens irritasjon: Okei, jeg burde kanskje samle disse tankene i et eget innlegg, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Veldig ofte befinner jeg meg i sosiale situasjoner med mennesker som bare bryr seg om status. Og la meg fortelle dere; jeg er så lei! Dette er mennesker som ikke gidder å være hyggelige mot deg med mindre du har noe å gi dem (les: i form av status), og hvis du ikke er like kul eller bra (som de anser seg selv å være), så bruker de heller kreftene sine på å få deg til å føle deg som et null, fremfor å behandle deg med respekt. Jeg kan fortelle dere at i det blogg-miljøet jeg befinner meg i, så er det altfor mange av denne typen. Dette blir kanskje litt klisjé å si, men: hvorfor kan ikke alle bare være hyggelige med hverandre?

Denne ukens opptur: Jeg er (nesten) ferdig med selvangivelsen! Som selvstendig næringsdrivende kan denne være en skikkelig pain in the ass, og det er ikke alltid like lett å vite hva man skal gjøre. Heldigvis for meg har jeg en pappa som har drevet sitt eget firma en stund. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten hans hjelp! Pappa ass <3

Dette har jeg fått dilla på: Denne uken begynte jeg å se på «Killing Eve» på HBO – og jeg elsker det! Jeg må innrømme at jeg er ganske kresen på serier, men denne kan jeg virkelig anbefale på det sterkeste!

Dette gleder jeg meg til: 17. mai selvfølgelig! Årets beste dag er rett rundt hjørnet, og jeg gleder meg stort til å hoppe inn i bunaden min igjen. Det er faktisk ikke noe annet plagg i verden som jeg føler meg finere i!

Hei fine. Og god fredag! I dag var det inneklemt dag for mange heldige mennesker (som ikke har mye jobb eller eksamensperiode), men for meg ble det dagen jeg dukket inn i regnskapet mitt fra i fjor. Og sorry. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal skrive et morsomt blogginnlegg lenger. Dere synes sikkert det er dritkjedelig å lese et blogginnlegg om regnskap, men jeg kan fortelle dere at man lærer mye om sin egen pengebruk når man er selvstendig næringsdrivende. Jeg spør meg selv hele tiden hvor alle pengene mine blir av, og i dag lærte jeg at veldig mye av det har gått til altfor mye nettshopping og… mat. Sistnevnte kom egentlig ikke som noen stor overraskelse (siden jeg er den matmonsen jeg er), men nettshoppingen derimot. Jeezus. Av og til kan fristelsen være for stor når det er så lett å handle på nett, men fra nå av skal jeg tenke meg igjennom tre ganger før jeg klikker ting hjem.

Etter at jeg var ferdig med regnskapet vendte jeg snuten hjemover til nabolaget mitt på St. Hanshaugen og gikk meg en tur rundt i gatene. Før jeg flyttet til hovedstaden drømte jeg alltid om å bo akkurat her, og etter et år på haugen kjenner jeg at jeg kunne bodd her for alltid. Jeg elsker hvor sentralt det er, at jeg kan gå til så-og-si alt og ikke minst hvor fint det er her! Nå står trærne i full blomst, og gatene er fylt med naturens egen konfetti som blåser nedover asfalten med vinden. Da jeg tok disse bildene tidligere i gikk jeg forbi en liten jente som skuffet de små hvite bladene i hendene sine og kastet dem opp i luften. Av og til savner jeg å være barn!

Antrekk: skjorte fra H&M, bukse fra 5 Units, solbriller fra Céline, veske fra Adax og sneakers fra New Balance.

Reklame: sponset tur av Nelly.com

Hei og hopp fra en passe sliten kropp! Etter en uke med mye reising hit og dit er jeg endelig tilbake på norsk jord. Uken min startet knallbra med en pressetur til Paris (som dere vet er min favorittby i hele verden). Dessverre ble jeg matforgiftet underveis, så på vei hjem igjen onsdag kveld ble jeg slått ut av feber og tilbrakte det neste døgnet hengende over doskålen, og lovte meg selv at jeg aldri skulle spise biff tartar igjen. Og dere kan tro jeg var stressa da! På fredag hadde jeg nemlig en flybillett til Nice sammen med Nelly, og jeg var livredd for å ikke kunne reise. Festen de arrangerte i Ibiza for nøyaktig tre år siden er fortsatt noe av det morsomste jeg har vært med på.

Heldigvis klarte kroppen min på mirakuløst vis å hente seg inn igjen innen avreise, så fredag morgen boardet jeg flyet til Nice. Yes ass! Vi ble kjørt ut til et dødskult hus i Cannes hvor vi spiste god mat, festet og koste oss hele dagen. Det var et par av dere som lurte på hvordan jeg hadde rukket å bli så brun på kun et par timer i Nice, men da kan jeg fortelle dere at jeg stoppet en tur innom Spraytanhuset før jeg reiste. Denne behandlingen fikk jeg forresten sponset, og jeg er pliktet til å fortelle at dere er nå eksponert for reklame (hehe). Jeg aksepterer vanligvis min ekstremt bleke hud resten av året, men de få gangene jeg vil føle meg ekstra fresh på bilder til spesielle anledninger, så synes jeg en spraytan gjør underverker. Man ser ut som en gærning med en gang man har sprayet seg, men når man dusjer åtte timer senere, sitter man igjen med en jevn og naturlig farge.

Antrekk: kjole fra H&M, belte fra Zara, solbriller fra Céline, øredobber fra Jane Kønig og selvfølgelig fylleskoene mine som jeg kjøpte i Krakow for fem år siden. Hvis noen av dere har sett noen liknende noe sted i skinn, så plis rop ut!

I dag tidlig våknet jeg opp med masse energi etter å ha lagt meg tidlig kvelden før. Jeg liker nemlig ikke å sitte oppe til langt på natt og kaste bort tiden min på alt og ingenting. Dere vet; høre på musikk og stirre i veggen, se en film du har sett hundre ganger før eller begynne på vårrengjøringen av garderoben klokken ett om natten. Sånne ting driver ikke jeg med. Okei da, så lyver jeg kanskje bittelitt. Jeg liker å fortelle meg selv at jeg en dag kommer til å ta livet av b-mennesket i meg og leve lykkelig i alle mine dager, men innerst inne så vet jeg at jeg aldri kommer til å forandre meg. Bare ta en titt på pappa for eksempel. Han er nemlig helt lik. Eplet faller kanskje ikke så langt fra stammen likevel.

Heldigvis har jeg (med pappas oppdragelse i benmargen) lært meg den gylne regelen alle b-mennesker må leve etter for å passe inn i samfunnet (det vil si å leve i det døgnet alle andre normale mennesker lever i); KAFFE!!! Kaffe er guds gave til oss som sjelden får mer enn fire timer på øyet om natten, og det er min eneste prioritet før klokken har blitt åtte om morgenen. I dag var intet unntak. Se forresten på ukens desidert beste innkjøp; denne rålekre dressen jeg fant på Zara tidligere i dag! Jeg vet ikke hvorfor, men en sofistikert dress er faktisk plagget jeg føler meg aller finest i. Dessverre er det ikke alltid like lett å finne dresser som sitter fint hele veien, men denne gjorde susen. Bena var selvfølgelig minst ti centimeter for lange, men hva gjør vel det når jeg er nabo med en skredder. Jeg sier det gjerne igjen ass; jeg elsker å bo i byen!