153 dager for å være nøyaktig. «Hvor ble det av Marie?» har du kanskje lurt på. Og tro meg; det har jeg lurt på også. Etter mye grubling frem og tilbake har jeg konkludert med at det er flere årsaker til at jeg har vært så fraværende på sosiale medier (sammenliknet med hvor aktiv jeg var før). Her er det noen av dem:

1. Jeg blir motivert til å jobbe med det jeg har rett foran meg. 
Jeg er nemlig typen som har vanskeligheter med å jobbe mot langsiktige mål, og jeg blir lettere motivert til å ta tak i de utfordringene som ligger rett foran nesen min. Bloggen var lenge en sånn greie for meg, men etter at jeg begynte å jobbe for Det Nye og Egmont (og fikk nye utfordringer i denne jobben) gikk det etterhvert utover motivasjonen for å lage innhold på mine egne kanaler.

2. Jeg har forandret meg.
Mye av grunnen til at motivasjonen min har skiftet er fordi jeg har forandret meg (noe jeg er sikker på at dere har gjort også). Et perfekt liv på sosiale medier er ikke lenger noe jeg kan stå for. Jeg vil fortsatt inspirere med visuelle ting som klær, dritbra skjønnhetsprodukter og fine bilder, men jeg vil også lage innhold som inspirerer på andre måter, og som kan være med på å gjøre en forskjell. Jeg vil gi dere et ærlig innblikk i min hverdag og utfordringene jeg møter på underveis.

3. Hva skjedde meg blogging slik det en gang var?
Annonse her og annonse der, clickbait, perfekte bilder, dyre klær, fine biler, spons og fillers i leppene. Hva skjedde med blogging slik det en gang var? Jeg skjønner at det å være influencer har blitt big business, men jeg savner å se genuint inspirerende innhold på sosiale medier. Det virker som om de fleste lager innhold ene og alene for å tjene penger? Jada, jeg tjener også penger på å være influencer, men det er faktisk ikke pengene som motiverer meg lenger. Jeg vil lage kult innhold som folk liker og som faktisk inspirerer. Så enkelt som det!

For å oppsummere tankene mine, så er det motivasjonen min som har forandret seg siden sist dere hørte fra meg. Jeg er ikke like opptatt av å male et perfekt bilde på sosiale medier lenger. Fremover vil jeg derfor fylle denne bloggen med et råere innblikk fra hverdagen min, og dere kommer sikkert til å se mer bilder fra mobilen her inne – og ikke bare fra det svindyre speilreflekskameraet mitt som tar dritperfekte bilder (slik dere er vant med).

I skrivende stund sitter jeg med kaffekoppen i hånden og håper at koffeinet snart forteller kroppen min at det fortsatt er dagen (og ikke sent på kvelden slik vintermørket tilsier). Jeg har fått meg ny jobb, men den er ikke helt slik jeg hadde sett for meg (kan fortelle dere mer om dette senere). Uansett så skal jeg straks dra innover på kontoret for å ta meg en aldri så liten jobbe-søndag. Denne dama gir seg aldri.

Kaffekoppen er fra HAY forresten. Buksene er fra Zara og dynetrekket er fra H&M Home. 

Abonner på kanalen min, HER!

Jeg har alltid vært stor fan av primerne til Smashbox. Den soleklare favoritten har alltid vært Photofinish Hydrating Primer, men dessverre tok de denne ut av produksjon for noen måneder tilbake. Helt siden da har jeg vært på utkikk etter en ny primer som kan erstatte min gamle favoritt, så gleden var stor da jeg fikk vite at de hadde lansert en kliss ny – som de fleste på internett påstår er verdens beste primer.

Dette gjør jeg akkurat nå: Nå sitter jeg godt til rette på den fine balkongen min og tenker på hvor heldig jeg er som bor her jeg bor.

Dette hører jeg på: «Diamant til kull» av Kaizers Orchestra. Jeg elsker å gjenoppdage sanger jeg hørte i hjel for flere år siden. Jeg hører ikke på så mange norske artister, men Kaizers er én av de få som har vunnet hjertet mitt fullstendig. Jeg husker fortsatt hvor mye jeg hørte på den første plata deres hjemme på jenterommet mitt for 13 år siden. Elsker!

Denne uken har jeg: Tatt farvel med kjæresten min for aller siste gang. Han har reist tilbake til Krakow for å ta sin siste eksamen, og når han kommer hjem igjen til sommeren er han hjemme for godt. Etter fem år i et avstandsforhold er det nesten surrealistisk å tenke på at vi endelig skal leve i et vanlig forhold, og dele en hverdag sammen. Nå må jeg bare begynne å tro på at det er sant.

Denne ukens irritasjon: Hvorfor blir alle gylne og brune, men ikke jeg? Jeg vet jeg ofte tuller med å være kronisk bleik året rundt, men jeg kan likevel huske at jeg ble mye brunere da jeg var yngre? Det kan ha noe med at jeg har blitt mye flinkere til å bruke solfaktor de siste årene, men jeg vil så gjerne få litt fresh brunfarge jeg også. Da føler man seg jo så mye finere i alle sommer-plaggene! Venninnene mine blir brune bare de går fem minutter ute på gata liksom.

Denne ukens opptur: Jeg har endelig fått ut fingern og gjort det fint ute på balkongen min! Jeg har verdens fineste balkong her jeg bor. Det er sol store deler av dagen, godt med plass og siden den vender ut mot bakgården, så er det stille og fredelig. Siden jeg flyttet hit har det ikke stått noe annet enn et lite bord og to klappstoler, men nå har dette blitt byttet ut med to deilige hagestoler, masse planter og et teppe. Jeg kan vise dere

Dette har jeg fått dilla på: Plantene mine (hehe). Nå har jeg vært plantemamma i en uke, og med unntak av hagehortensiaen som jeg nesten holdte på å drepe før helgen, så har alle plantene mine overlevd en hel uke hos meg. Det er ny rekord!

Dette gleder jeg meg til: Nå har nedtellingen til Roskilde begynt på ekte! Det slo meg denne uken at det bare er en måned igjen til jeg reiser, så nå har jeg og jentegjengen jeg reiser meg begynt å planlegge telt, nedreise og hvordan vi skal sikre oss plass på den beste campen. To av mine absolutte favoritt-band står på årets program (Nine Inch Nails og Massive Attack) og bare tanken på at jeg endelig får sett dem live får det til å kile i magen. Iiiih!

Si hallo til dagens ærlige bilde. Slik ser altså huden min ut akkurat nå. Selv om jeg har hatt problemer med huden min i mange år, så føles det alltid like kjipt hver gang huden min får et kraftig utbrudd slik som dette. Det føles kanskje enda kjipere nå, med tanke på at huden min hadde blitt så mye bedre etter alle rundene jeg hadde vært i gjennom med kjemisk peeling – helt til dette utbruddet meldte sin ankomst for noen uker siden.

Som jeg har fortalt dere tidligere, så er aknen min som oftest hormonelt betinget. Det vil si at jeg ikke kan kontrollere når disse kraftige utbruddene kommer, fordi det er hormonene som styrer oljeproduksjonen i huden min. Selv om jeg har hormonell akne, så er det likevel andre faktorer som kan være med på å sette i gang et utbrudd. Og denne gangen gjorde jeg noe jeg aldri skulle gjort.

Jeg tok en spraytan. Det er ikke noe jeg har tatt mange ganger, men dersom jeg skal noe helt spesielt (der det blir knipset bilder av en kropp som ellers ville vært veldig bleik), så føler jeg meg alltid freshere hvis jeg jukser meg til en dyp brunfarge som varer i et par dager. Dessverre har huden min reagert på å bli sprayet tidligere, og de få gangene jeg har gjort det, så har jeg fått et utbrudd i ansiktet nesten hver gang. Man skulle tro at jeg hadde lært av mine feil, men den gang ei.

«Skal du ha litt i ansiktet, også?» spurte dama som jobbet i salongen. «Ja, selvfølgelig skal jeg det!» lød ordene som kom ut av munnen min, men i mitt stille sinn hadde jeg mine tvil om dette var en god idé. Jeg prøvde å fortelle meg selv at jeg sannsynligvis kom til å få en kvise eller to, men det ville være så verdt det! Jeg tar det tilbake – okei?! Det var absolutt ikke verdt det! Allerede noen timer etter at fargen var sprayet på, så begynte jeg å kjenne at det kilte i ansiktet. En velkjent følelse av porer som tetter seg igjen, og som blir så forbanna betente at du nesten ikke klarer å vaske deg i ansiktet.

Jeg hadde heller ikke sett for meg at dette utbruddet skulle vare så lenge. Da jeg kom inn til hudpleieren min tidligere i dag, så ville jeg egentlig ikke ta enda en kjemisk peeling. Jeg var så demotivert, fordi jeg har vært igjennom så mange behandlinger, og sett vanvittig stor forbedring i huden over tid, men nå føles det plutselig ut som om jeg er tilbake der jeg startet. Jeg endte likevel opp med å ta en dyprens av huden og en siste peeling før sommeren. Hudpleieren min er jo tross alt eksperten, og hun mente at en peeling bare ville gjøre godt og være med på å raskere fjerne utbruddet som herjer i ansiktet mitt. Nå krysser jeg fingrene for at huden min blir bedre før ferien starter!

«Du har snart brukt opp all diskplassen på datamaskinen din. Vennligst frigjør plass ved å slette filer du ikke bruker lenger». Denne meldingen dukker opp hver gang jeg åpner macen min, og jeg er sikker på at garderobeskapet mitt ville sagt noe liknende dersom det hadde hatt muligheten. Jeg liker ikke å innrømme det, men den siste tiden har jeg blitt ekspert på å presse klærne mine inn i skuffer som egentlig ikke har mer plass (jeg er forresten også sykt flink til å dytte ting inn i stappa kofferter). Systemet jeg en gang hadde i det digre skapet mitt er for lengst historie, men da jeg våknet i dag hadde jeg fått nok! Derfor bestemte jeg meg for å bruke bonus-søndagen min til noe fornuftig, så etter å ha slukt en digg frokost satte jeg i gang med full detox av garderoben min.

«Hvorfor har jeg så mange klær?» var den første tanken som slo meg. Vanligvis rullerer jeg mellom syv basisplagg i hverdagen som jeg kombinerer med noen trendplagg jeg kjøper inn her og der. Jeg var faktisk ikke klar over at jeg eier så mange plagg som fortsatt har prislappen på, og som jeg egentlig ikke vet hvorfor jeg kjøpte til å begynne med. I dag fikk jeg i hvert fall renset ut en hel del av disse plaggene, og selv om det fortsatt er en del igjen, så har jeg allerede frigjort minst tre skuffer med klær jeg ikke bruker. Digg! Fremover kommer jeg til å være mye mer bevisst på innkjøpene mine. Jeg skal være strengere med meg selv, og prioritere innkjøp av klassiske plagg som jeg vet holder lenger i garderoben enn kun én sesong, og som jeg kan kombinere til mer i basis-garderoben min. Et lite tips fra meg er å velge plagg som kler kroppsfasongen din, for mange av plaggene jeg renser ut er som regel plagg jeg har hatt inderlig lyst til å bruke, men som jeg aldri har brukt – rett og slett fordi de ikke kler meg. Noen som kjenner seg igjen, eller?

Etter en lang dag med opprydning skal jeg ta meg en velfortjent pause foran dagens episoder av både Westworld og Killing Eve. Jeg må kjappe meg å se dem før typen min kommer på besøk, for han leser til eksamen nå om dagen, og har selvfølgelig ikke rukket å se like mye som meg (hehe). Håper dere har hatt en super mandag!