Må du være et sted om ti minutter, og må finne et fint antrekk asap? Her er mine beste tips til hvordan du finner det perfekte antrekket når du har dårlig tid!

Start med skoene: Sko kan ha utrolig mye å si for antrekket. Jeg starter alltid med å velge skoene før jeg setter sammen resten. Og siden jeg mest sannsynlig må løpe for å rekke bussen, velger jeg gjerne et par kule sneakers (eller noen flate boots) når jeg har dårlig tid. Komfort først, girls!

Velg nøytrale farger: Når du har dårlig tid burde du styre unna sterke farger og print som er vanskeligere å style. Hold deg til sorte og hvite plagg i stedet, eller andre nøytrale farger som beige, grå eller kamel. Du kan heller aldri bomme med et helsort antrekk!

Bruk riktig tilbehør: Når du har valgt plagg med nøytrale farger, kan du heller kjøre på litt ekstra med spennende tilbehør. Det kan være en veske i poppene print eller farge, men du må gjerne også velge enklere smykker om du ikke ønsker like mye blikkfang. Jeg pleier å gå for røde lepper eller negler når jeg har på meg et enkelt antrekk.

Plagg med flatterende snitt: Et velsittende plagg bør aldri undervurderes! Jeg har alltid noen plagg i min garderobe som jeg vet passer min kroppsfasong best. Disse plaggene fungerer til det meste og flatterer på de stedene de burde. Et av mine favorittplagg er en sort palazzo-bukse. Disse får bena mine til å se lengre ut med snittet i midjen, og fordi den faller rett ned er den også veldig komfortabel å gå med. Velsittende plagg + komfort = sant!

Don’t overdress: Hvis du allerede har dårlig tid, vil jeg anta at du heller ikke har fått så mye tid til å fikse hverken sminke eller hår. Det enkleste er ofte det beste, og så får du heller imponere andre med et wow-antrekk de dagene du faktisk har bedre tid på morgenen.

Jeg har alltid ønsket meg en Chanel-veske. Den er tidløs, klassisk og jeg innbiller meg at den får alle antrekk til å se hundre ganger bedre ut. Når jeg er på ferie i storbyene stopper jeg alltid utenfor Chanel og titter inn på veskehimmelen bak glassvinduet. Jeg går selvfølgelig aldri inn i selve butikken, for jeg er redd for å snuble i døra slik som Carrie Bradshaw gjorde da hun gikk innom Dior i Paris. Jeg har heller ikke et gullkort ala. Aleksandr Petrovsky som jeg kan bruke til å svi av pinlige høye summer i et forsøk på å dekke over flausen.

Jeg har prøvd å spare opp i evigheter, slik at jeg én dag kan ta en svipptur til himmelen, bruke en formue og returnere til sivilisasjonen med verdens vakreste veske hengende over skulderen min. Jeg må bare betale husleien først. Og så kom jo den tannlegeregningen i posten i går. Shit, ble det så dyrt? Åja, de måtte jo ta ekstra røntgen av den visdomstannen som er på vei ut. På kort tid bruker jeg penger på livets gørrkjedelige utgifter – og totalsummen utgjør som regel det samme som prislappen på drømmevesken min.

Jaja, tenker jeg. Kanskje i et annet liv. Kanskje en gang om tretti år, når jeg blir pensjonert og får en feit sluttpakke. Da skal jeg fader meg kjøpe den vesken, og jeg skal bruke den hver jævla dag. Optimistisk med denne tanken ferskt i minnet, går jeg ut av døren og setter meg på bussen. Og der, rett foran trynet mitt, sitter det en jente på knappe 16 år med vesken jeg sikler etter. KØDDER DU ELLER? Da jeg var 16 år hadde jeg såvidt råd til å kjøpe meg mat i kantina på skolen, og det hendte stadig vekk at jeg ringte mamma for å spørre om penger til en stusselig yoghurt. I nitti prosent av disse tilfellene ropte hun bare; «smør deg en forbanna matpakke!» før hun la på røret.

Jeg vet ikke hvordan hun har fått råd til denne vesken. Jeg kan ikke vite om det er hennes styrtrike foreldre som har skjemt henne bort, eller om hun har spart opp til den selv. Jeg husker selv hvordan det var da jeg var på samme alder, og hvor hardt det var å stå i mot merkepresset. Jeg syntes det var flaut å gå rundt med en vinterjakke som ikke var fra et populært merke. Jeg kunne føle de stygge blikkene på meg når jeg ikke gikk i deres uniform. En uniform som ville gi deg aksept. Sistnevnte var selvfølgelig veldig viktig for meg, så derfor fikk jeg meg en jobb, sparte alle kronene jeg fikk inn og så kjøpte jeg den kule jakken alle hadde. Bare for å passe inn.

Jeg tror at merkepress er et fenomen som eksisterer i de fleste aldre. Er det ikke designerveska, så er det den kuleste barnevognen, den feteste bilen eller et bestemt merke på vinen du serverer i middagslaget ditt. Vi bruker rett og slett alt for mye tid, og altfor mye penger på å imponere de rundt oss med materielle ting. Og disse tingene gjør oss hverken mer verdt som mennesker eller lykkeligere i lengden.

Én dag vil jeg kanskje prioritere pengene mine annerledes, og kjøpe drømmevesken min. Men da skal alle regningene være betalt først, og jeg skal kjøpe den fordi jeg synes den er fin – ikke fordi jeg vil imponere noen andre.

Subscribe til kanalen min, HER!

Jeg hadde lenge et helt klart bilde av fremtiden min. Advokat var drømmeyrket mitt, og jeg var bombesikker på at det ville passe meg perfekt. Jeg var langt ifra konfliktsky og jeg hadde alltid vært god til å snakke for min sak. Tenk at jeg, i en alder av kun seksten år, visste hva jeg ville bli når jeg ble stor! Jeg kunne se det glimte i øynene til foreldrene mine hver gang jeg sa det høyt. De var så stolte, og det gjorde meg så kry.

Før jeg visste ordet av det satt jeg der i forelesningssalen. Okei da, så var jeg der i forbindelse med åpen dag som universitetet arrangerer hvert år – og ikke som student. Jeg hadde gått inn i rommet med stor entusiasme, men et par minutter ut i forelesningen var kjedsomheten til å ta og føle på. Herregud, jeg skal aldri bli advokat! Jeg kjempet meg igjennom det som føltes ut som den lengste timen i mitt liv før jeg så en anledning til å smette ut av døren. Jeg lette meg fram til nærmeste toalett, og stilte meg foran speilet (les: litt som på film når det er pause i drapssaken, og den stressa advokaten må ha en peptalk med seg selv på dass). Okei Marie… Hva er plan B? 

Det var det store problemet; jeg hadde nemlig ingen plan B. Tiden raste forbi, jeg gikk ut av videregående, og da alle andre i min venninnegjeng hadde levert inn sine søknader til samordna opptak, var jeg fortsatt et eneste stort spørsmålstegn. Hvordan i alle dager kunne de vite hva de ville jobbe med resten av livet? Våknet de opp en dag og tenkte; shit, jeg skal lage regnskap for fremmede mennesker resten av livet. Det skal bli sykt spennende!

Jeg blir ofte stående litt på utsiden av samtalene til alle streberne. De snakker om de doble bachelorene sine, den fancy mastergraden som snart er i boks og hvor mye de gleder seg til å få utbetalt feite lønnsslipper når de begynner å jobbe. Det hender at de stiller meg spørsmål også; «Hvordan går det med bloggen din da, Marie?». Jeg ser opp, og møter den irriterende medlidenheten i blikkene deres. Men ellers takk, det er faktisk ikke synd på meg!

De siste årene har jeg vært så heldig å få leve livet mitt til det ytterste. Jeg har reist verden rundt, opplevd ting jeg aldri kunne forestilt meg, vært lykkelig, gått på trynet (opptil flere ganger) og blitt smartere. Og det beste av alt; jeg har fått muligheten til å jobbe med det jeg elsker! Det var et valg jeg tok, og for min del har det vært veldig riktig å vente med studiene. Hvis jeg hadde fått en tier for hver gang noen stiller meg spørsmålet; «men når skal du studere da?», så hadde jeg vært millionær!

Min aller største frykt er å være låst i et A4-liv med en jobb jeg hater, og sånn som jeg har vokst de siste årene, har jeg nå et mye klarere bilde av hva jeg vil bli enn det jeg hadde tidligere. Og en dag skjer det folkens; jeg sender inn den søknaden til samordna opptak og begynner på et nytt kapittel av livet mitt. Men akkurat nå skal jeg bare nyte det livet har å tilby og leve i nuet!

Veske fra Zara

Tjohopp tjolahei! Ta godt i mot min nye, lekre veske! Rødt stormer definitivt i motebildet nå om dagen, og som den håpløse romantikeren jeg er, så kunne jeg ikke unngå å ta med meg dette hjertet hjem. Er det noe dere burde investere i denne sesongen, så er det tilbehør i poppende rødt! Senere denne uken kommer jeg også til å vise dere hvordan dere kan style fargen – så da er det bare å følge med! Nå skal jeg krype tilbake i jobbmodus her, etterfulgt av en velfortjent time foran favorittseriene mine (og kanskje et glass vin, hehe). Håper mandagen behandler dere bra!