Hjemmekontor

Det beste med å være frilanser er at jeg kan ta meg hjemmekontor av og til. Jeg sier av og til, fordi jeg liker aller best å jobbe fra kontoret, men på de dagene der jeg føler for å låse meg inne med kreativ frihet, så har jeg altså friheten til å gjøre det. Jeg er kronisk B-menneske, og jeg jobber derfor best når jeg kan styre tiden min selv. Ofte består dagene mine av jobb fra morgen til ettermiddag, så middag, trening, sosialt osv. – og så jobbing på kvelden igjen.

I kveld skal jeg ha et par til visninger av leiligheten jeg bor i. Roomien min skal nemlig flytte ut denne måneden, så nå jeg holder på å lete etter en ny som kan ta over hennes rom. Fingrene krysset for at vi finner noen snart! Jeg trenger trygge mennesker rundt meg for å oppføre meg normalt (min normale oppførsel; jeg snakker til meg selv, lager rare lyder, banner høyt når jeg slår foten inn i noe som står i veien osv.) og det er derfor viktig at jeg finner en person som tåler meg på mitt beste – og mitt rareste. Hehe.

Etter visningene skal jeg prøve å komme meg til sentrum igjen for å få unnagjort et par ærender. Det rare når folk faktisk kommer til leiligheten din er at man plutselig blir veldig bevisst på feil og mangler, så i løpet av dagen skal jeg handle inn både det ene og det andre av både lyspærer (flere enn meg som alltid utsetter å bytte disse), skjøteledninger og andre pynteting. Håper dere har en fin dag!

Dagen han opererte på en banan

Kjæresten min og jeg har vært i et avstandsforhold ca. 4 år av vårt snart 6 år lange forhold (hæ, har vi vært sammen lenge?). Da han endelig var tilbake på norsk jord igjen trodde jeg at vi ville få mer tid sammen, men som den jobb-slaven han er (og som jeg også er), så ser vi ikke så mye til hverandre i hverdagen. Derfor var gleden stor da han endelig fikk en fridag, så etter et par timer på kontoret i dag dro vi på… *trommevirvel* .. juleshopping!

Jeg vet. Triste greier å foreta seg på en fridag, men skal jeg være helt ærlig, så hadde vi sikkert bare brukt ettermiddagen vår på sofaen uansett. Jeg måtte uansett innom sentrum for å hente kameraet og objektivet mitt som er ferdig reparert, og etter å ha betalt over 3000 sure kroner for dette fikk jeg panikk, løp tilbake til Zara og returnerte alle de unødvendige greiene jeg hadde kjøpt.

Typen derimot var på storshopping. Et sjeldent syn:

Og jeg bare:

Se så fint skjørt!!!

Og han bare: nei, ikke bruke penger nå.

Så jeg bare: okei, kan jeg få lov til å bruke penger på mat da?

Så gikk vi og kjøpte mat da. Denne gangen testet vi ut Stuffed i under-etasjen på Steen & Strøm der de lager toast og annen komfortmat som er ca. det beste jeg vet. Vi kjøpte hver vår pastrami-toast som hadde noe sure kålgreier på (som vi begge hatet litt), men friesene var veldig gode. Neste gang skal jeg kjøpe trøffel-toasten, for resten av toasten var veldig god ellers (sett bort i fra kålen).

I skrivende stund har vi kommet oss tilbake til leiligheten igjen, og nå dro han nettopp opp en mappe med sysaker og… en banan. EN BANAN FOLKENS. Dette er det jeg må deale med som dama til en lege. Operasjonstrening på sengekanten.

Her har jeg sneket til meg et bilde rett før han begynte på operasjonen:

Takk for i dag.

Uken som gikk

Hvordan har den siste uken deres vært?

Min har vært litt kjip, men kanskje ikke så rart når dette er været vi har hatt:

Men jeg har fortsatt ikke rømt fra landet og jeg har klart å komme meg opp av sengen hver eneste dag før klokken ni (med unntak av lørdag og søndag), så alt i alt er jeg veldig stolt av meg selv.

Jeg startet uken min med en før-åpning av den gigantiske flagship-butikken til H&M på Karl Johan. Jeg må innrømme at jeg føler meg blessed som influencer som fikk lov til å se butikken før alle andre. Herregud, så svær! Kvelden ble brukt til å gå på oppdagelsesferd i butikken, forsyne meg for mange ganger av kanapeene som ble servert og gå bananas inne på H&M Home (20 % på alt kunne ikke ignoreres, selv om jeg egentlig er blakk).


Syndekurven. 

Jeg kjøpte et råfint innpakningspapir med blomsterprint (jeg er ikke fan av spraglete julepapir) og en matchende silkete pysjamas. Gleder meg til koselige desember-kvelder i denne.

Regningene er såvidt betalt i tide, klesvasken har hopet seg opp og veggene på soverommet mitt (som egentlig skulle males for flere uker siden) står fortsatt urørte. Og vet dere hva? Det går helt fint. Livet står litt på pause når man ikke har det bra, men så lenge de viktigste tingene blir gjort, så går det greit.

Klesvasken kan vente litt og veggene kan males en annen gang. Det viktigste nå er at jeg kommer meg tilbake på rett spor igjen, og samler positiv energi på veien dit. Det skal jeg klare!

Det at det snart er jul gjør meg glad. Jeg har gledet meg helt vilt til pinnekjøtt, så gleden var stor da jeg fikk denne meldingen i bilen på vei til middagsselskap på lørdag:

Pappa, ass. Han vet godt at veien til hjertet mitt er gjennom magen.

Hjemme hos pappa fant vi også frem gamle barnebilder. Se så luring jeg var da! (Hun blonde tuppa helt til høyre).

Dette er det levende beviset på at det finnes bra mennesker i verden; nemlig kjæresten min. Han er av typen som får dårlig samvittighet hvis han ligger i senga for lenge, men denne helgen har han trøstet meg med kosemat og vin, sovet sammen med meg til langt på dag og sett altfor mange episoder av game of thrones med meg. Elsker den fyren her, ass.

Avslutter dette innlegget meg et bilde av vår nye greie; spille på snapchat fra dosetet. Takk for meg.

En fest her, en fest der

I dag våknet jeg opp til dette i kamerarullen:

Man blir liksom ikke mer influencer enn det. Hvem har fotoshoot hjemme på soverommet når de kommer hjem fra fest midt på natta? Takk for meg.

I vesken min fant jeg en drøss med bilder fra fotobaren i går (jeg er forresten alltid den som tar på meg det styggeste tilbehøret) og en kvittering fra mækkern. En medium dobbel cheeseburger-meny, cola zero og en six pack chicken nuggets med sweet and sour saus – som fikk bli med hjem til sengen min.

I går var jeg på julebord med den nye jobben. Vi spiste en deilig fire-retters middag på restaurant Einer, drakk en del vin og aperol før vi gikk amok i fotobaren. Hodepinen kjennes i dag (for å si det mildt).

Men huden derimot… jeg har ikke ord! I dag våknet jeg nemlig opp med superfresh hud. Etter fylla? Går det faktisk an? Denne kremen har jeg hatt liggende på vent i noen uker, og i går kveld så jeg endelig min anledning til å teste den. Denne kremen gjør huden glødende og myk. Det er egentlig en enzym-peel med AHA-syre (alle med akne hud – enzym-peelinger er for for dere!), men man trenger ikke å vaske den vekk. Denne tok jeg derfor på før jeg la sminken i går kveld, og mens jeg var på julebordet så jobbet denne kremen med huden min samtidig. Anbefales på det varmeste!

Nå skal jeg slappe av litt, jobbe og så skal jeg avgårde på sushi-middag med Rune og Maren etterpå før vi skal videre i en bursdag. Det er ikke hver helg jeg har en to-dagers, så paraceten går ned på høykant!

Bitch, hør her!

Jeg prøver å fortelle meg selv at livet er en evigvarende løype med oppturer og nedturer. Du må sette pris på de bra periodene, men du må også tåle at livet kan være en skikkelig bitch av og til. Dette er altså slik jeg prøver å tenke, men når du plutselig står der – midt oppi all dritten – med råtne tomater kastet mot deg fra alle kanter, så er det ikke så lett å holde motet oppe. Jeg sverger. Hvis noen våger å kaste så mye som én tomat til, så pakker jeg sammen kofferten min og rømmer fra landet – til et sted der jeg ikke må forholde meg til andre mennesker.

I dag har vært en skikkelig møkkadag. Eller vent. Hele den siste måneden har egentlig vært en skikkelig møkkamåned. Jeg skal ikke legge så mye i det, men de siste ukene har vært veldig tøffe, og i dag traff den siste dråpen som fikk begeret mitt til å renne fullstendig over. Hva nå? Alternativ én: pakke kofferten og rømme fra alle problemene mine. Alternativ to: trekke ned rullgardinen, skru av mobilen og legge meg til å sove i tre måneder. Og til slutt – alternativ tre: stå i det og gjør det beste ut av situasjonen. Eller som jeg liker å si; livet er en bitch, men hva så? (Fant på dette nå)

I tøffe perioder må man rett og slett være litt ekstra streng med seg sjæl. Du kan ikke gi opp nå, selv om ting er vanskelig. Du skal komme deg opp om morgenen, fremfor å sove til lunsjtider, og så skal du stå foran deg selv i speilet og si: bitch, hør her! Du er ikke stygg, (du er kanskje litt bleik), men du er faktisk verdt en dritt! For vet du hvor makten ligger når du møter på motgang? Den ligger i dine hender. Er ikke det litt fint å vite? Det er du selv som avgjør om du vil gi opp eller fortsette kampen. Jeg kan fortelle dere at jeg har gitt opp så mange ganger tidligere (og jeg gjør det fortsatt), men som dere sikkert vet, så gjør det bare vondt verre.

Jeg vil kjempe så lenge jeg lever. Kjempe for alt jeg tror på og alt jeg er. Jeg vil fortsette å jobbe med meg selv som person og lære av alle de gangene jeg feiler. Jeg vil spre kjærlighet rundt meg til menneskene jeg er glad i og til nye mennesker jeg møter. Jeg vil jakte på minner og opplevelser jeg kommer til å bære livet ut – og ikke minst sette pris på de små og fine øyeblikkene jeg møter på i hverdagen. Det – og litt til.