Året på haugen

Altså hjelpes som tiden flyr, dere. For nøyaktig ett år siden stod jeg på alle fire og skrudde sammen IKEA-møbler til klokken ble fem om morgenen. Hvorfor er det ingen som advarer mot det rene helvetet som utspiller seg når man skrur sammen sine egne møbler? Blytunge deler, en skrue her, en skrue der og femti punkter i bruksanvisningen. Ååååja, du skrudde den skruen inn i feil hull, du ja? Vel, føkk off nå kan du ikke gå tilbake dessverre.

Jeg husker fortsatt hvor optimistisk jeg var til å begynne med da jeg skulle skru sammen sengen min. Jeg dobbeltsjekket bruksanvisningen minst ti ganger for hvert punkt, men fem timer senere stod jeg der og kjeftet på kjæresten min; NEI, JEG HAR IKKE SKRUDD DEN JÆVLA BITEN PÅ FEIL SIDE AV RAMMEN! Jeg hadde selvfølgelig skrudd biten på feil side av rammen. Og måtte begynne helt på nytt. Èn ting er i hvert fall sikkert; hvis du finner deg en mann som fortsatt er glad i deg etter at dere har skrudd sammen møbler fra IKEA, så vet du at du har skutt gull-fuglen. Verdens mest tålmodige type, ass.

Jeg hadde lett lenge etter et sted i hovedstaden – uten hell. Det var viktig for meg å velge riktig når jeg skulle flytte til byen for første gang. Det måtte føles ut som et hjem, og magefølelsen hadde vært ikke riktig på de første visningene jeg var på. Til slutt ga jeg opp. En tid etter skulle jeg bare sjekke for moro skyld om det hadde dukket noe opp i min favoritt-del av byen, og til min store overraskelse så var det da jeg fant det perfekte stedet for meg. Jeg skrev under på kontrakt, flyttet inn og her har jeg bodd siden.

For meg har opplevelsen ved å flytte ut for første gang vært veldig befriende – og ikke minst lærerikt. Jeg hadde vært klar for å forlate redet ganske lenge, men jeg hadde også vanskeligheter med å gi slipp det trygge hjemmet jeg hadde hatt hele livet. Kom det til å gå bra? Finner jeg det riktige stedet? Er det verdt pengene? Kommer det til å bli mange utfordringer? Ja, selvfølgelig har jeg møtt på utfordringer, men de er alle erfaringer jeg har lært av og som jeg tar med meg videre inn i voksenlivet. Jeg elsker å pusle for meg selv, ta ansvar for meg og mitt, og herregud jeg skal ikke lyve; jeg er så sykt by-menneske. Det er ingenting som er deiligere enn å bo midt i sentrum, med alt du trenger rett på utsiden av døren. Det minner meg forresten på at jeg må ringe den lokale thai-sjappa nå for å bestille en porsjon med panang curry. Håper dere får en fin kveld!

Kampen om et bedre jeg

Sunnere, sterkere, tynnere, penere, rikere, bedre og flinkere. Vi lager oss en lang liste med nyttårsforsetter, våkner opp 1. januar og er klare for å bli en bedre utgave av oss selv. «Dette er mitt år!» tenker vi. Det er nå jeg virkelig skal banke alle de dårlige uvanene mine hardt i bakken. Det er denne tiden jeg kommer til å tenke tilbake på når jeg sitter der som mitt mest suksessfulle jeg, og roper ut til verden; det var sånn jeg klarte det!

Denne uken har jeg vært den verste utgaven av meg selv noensinne. Jeg har sovet vekk timene mine, vært latterlig uproduktiv, spist chips og spekepølse til middag (jeg kan jo ikke bare kaste all den gode julematen før den er ferdig spist opp?) og generelt blitt veldig oppgitt over meg selv. Hvor ble det av super-Marie? Hun som skulle på mirakuløst vis dukke opp og bare fikse alt? Knipse litt med fingrene, skru alt opp i fort-film og gi meg et lykkelig liv på null komma svisj? Litt som i amerikanske klisjéfilmer; når det kommer en feel-good montasje der hovedrollen enten får en make-over, prøver nye klær, trener eller jobber hardt i noen måneder – og vips så er livet perfekt. Så enkelt som bare det!

Jeg ser ned på listen min igjen. Og det er da jeg ser hva nyttårsforsettene mine egentlig er… svakhetene mine! Listen er jo selvfølgelig en oversikt over alle de tingene jeg suger skikkelig på, og som jeg ønsker å suge litt mindre på i fremtiden. En liste er kanskje enkelt å lage, men det å skulle gå til angrep på sine største svakheter krever tålmodighet, disiplin, selvinnsikt, og mye prøving og feiling.

Vi legger rett og slett for mye press på oss selv. Jeg kommer alltid til å bli forelska i tanken på å starte alt med blanke ark, men jeg tror det er viktig å ha et realistisk forhold til målene sine. Okei, så ble du kanskje ikke en bedre versjon av deg selv i dag, men samma det vel! Det viktigste for meg er å se fremgangen min i et større perspektiv, og legge vekk det negative fokuset når jeg ikke får til det jeg vil. Når jeg tenker meg om, så pleier jeg aldri å se tilbake på tingene jeg har fått til når året er over, men mer på hva jeg har lært. Hva lærte du om deg selv i året som gikk?

Mine mål for 2018

Oppsøke mer av det som gjør meg glad og gir meg ekstra energi: I året som gikk gjorde jeg veldig mye av det jeg følte at jeg måtte gjøre, og mindre av de tingene som gir meg ekstra glede og energi i hverdagen. Jeg er ikke veldig sportslig av meg, men på listen over de tingene jeg savner å gjøre så er det faktisk mest fysiske aktiviteter. Som dansing, tennis, alpint og surfing!

Bli bedre på foto: Mitt motto for det nye året er å bli enda flinkere på det jeg er god på! Fotografi er som dere vet én av mine største hobbyer, og i fjor brukte jeg alle sparepengene mine på nytt kamerautstyr. Jeg er ganske trygg på teknikk og kamera-innstillinger, så jeg vil gjerne bli flinkere til å redigere bildene mine.

Blogge oftere og bli mer personlig: For å være helt ærlig; 2017 har vært mitt dårligste blogg-år hittil. Jeg har jobbet mye det siste året, men mesteparten av dette arbeidet har gått til innhold på Det Nye sine kanaler. Jeg har lært utrolig mye, så er det nå tid for å legge ned mer arbeid i mine egne kanaler som blogg, Instagram og Youtube. Jeg vil gjerne bli mer personlig, og vise dere mer av hverdagen min!

Fjerne red-spots og arr etter akne: Aknen min er bedre enn den har vært på lenge! Jeg har ikke så mange utbrudd, og hvis huden min fortsetter slik vil jeg gjerne ta behandling for å fjerne de røde flekkene og arrene jeg sitter igjen med nå.

Få bedre kontroll på økonomien: Siden jeg er selvstendig næringsdrivende, så krever økonomien min mer arbeid enn hos de fleste. Jeg fører mitt eget regnskap, og selv om jeg er veldig vant med dette, så hender det at jeg har mindre kontroll over regnskapet i periodene der jeg har mye annet å gjøre. I år er derfor hovedmålet mitt å få stålkontroll på økonomien min. Jeg begynte å jobbe med dette i juleferien, og allerede er hele regnskapet for 2017 i perfekt orden. 10 voksenpoeng! Det eneste som gjelder nå er å holde meg til de nye rutinene mine. Fremover skal jeg føre regnskapet mitt én gang i uken – i stedet for én gang i måneden.

Spare til leilighet: En av motivasjonene bak punket over er å ta boligsparingen på alvor. Jeg har ikke vært leietaker så lenge, men jeg kjenner allerede at jeg ikke ønsker å være i denne bo-situasjonen lenger enn nødvendig. Jeg drømmer om en egen leilighet og mitt første ordentlige hjem!

Hvilke mål har dere for det nye året?

Jeg vinner aldri

Søndag, klokken 16.56.

Her ligger jeg i senga og slaver foran den nye tv’n min. Eller… den er vel egentlig ikke helt ny, for jeg har allerede hatt den i et halvt år. Jeg tror ikke jeg har fortalt dere dette tidligere, men da jeg var på en lanseringsfest før sommerferien, så vant jeg en femtifem tommers tv! Jeg har aldri hatt noe vinnerlykke med meg, så jeg fikk sjokk da jeg plutselig kunne ta en tv (som var bredere enn min egen seng) med meg hjem. Herregud, så mye jeg lo den kvelden! Hvem vinner en tv til tjuefem tusen, liksom? Jeg glemmer aldri da jeg måtte opp på scenen foran to hundre fremmede mennesker for å hente premien min, og ble møtt av direktøren i Samsung som bare: HVORDAN FØLES DET? Og jeg bare: eeeeeehhhh…

Jeg hadde ikke bruk for en tv, så planen var egentlig å selge den videre og spare pengene til noe annet nyttig. Etter å ha hatt den ute til salgs en stund oppdaget jeg at det er få som er interesserte i å kjøpe en splitter ny tv brukt og uten kvittering. Derfor bestemte jeg meg for å beholde premien min selv. Stas det altså, men jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle innrede en så stor skjerm i den lille bula jeg bor i. Jeg har brukt vidvinkel-objektiv på bildet over, så det synes ikke så godt, men fy fillern så svær den er! Til slutt fikk den altså hedersplassen på kommoden ved sengen min, og jeg sier som jeg gjør med alle materialistiske ting; hvordan kunne jeg leve uten? Reality-programmene mine har aldri vært så skarpe!

Velfortjent helg

.. God fredag babes! Det slo meg nå at jeg har vist dere dette antrekket flere ganger tidligere. På vinteren får jeg nemlig ofte panikk om morgenen når jeg ser ut på snøværet. Som regel ender jeg opp med å kaste på meg det jeg vet funker.. og varmer! Nå er det i hvert fall en-de-lig fredag! Jeg legger en ganske hektisk jobb-uke bak meg, så denne helgen skal bli litt diggere enn vanlig. Jeg har vært elendig på å prioritere tid med familie og venner i år (det blir mitt nyttårsforsett for å si det sånn!), men denne helgen har jeg fylt opp timeplanen min med begge deler. Skal dere noe hyggelig i helgen?

Jeg har forresten gått rundt med en blanding av angst og lykke de siste dagene. Jeg har nemlig ønsket meg nytt foto-utstyr en stund nå, og selv om lommeboka ikke var helt med på leken, så gikk jeg inn og kjøpte drømme-objektivet mitt på onsdag. Hjelp! De fleste jentene jeg kjenner bruker pengene sine på nye designervesker, men jeg derimot legger alle pengene mine i tech-ting (haha). Jeg kjøpte drømmekameraet mitt tidligere i år, så nå har jeg alt jeg noensinne har ønsket meg på foto-fronten. Gjett om jeg er lykkelig a!