Det er flere av dere som sender meg private meldinger på innboks med spørsmål om avstandsforhold. Sannheten er at jeg synes det er vanskelig å svare dere. Jeg og kjæresten min har vært i et avstandsforhold i fire år, og ja – vi er fortsatt sammen. Grunnen til at forholdet vårt har holdt så lenge kan jeg ikke gi en god forklaring på. Nettopp fordi alle forhold er ulike – avstand eller ikke.
Jeg kunne overøst dere med råd om hvordan avstanden kan bli lettere å takle, men det som har fungert for meg, fungerer nødvendigvis ikke for alle andre. Og jeg kan heller ikke råde dere til hva dere skal gjøre. Spørsmål som: «Burde jeg stole på han?», «Skal jeg gå inn i dette forholdet?» eller «Skal jeg bryte ut av det?» kan jeg rett og slett ikke svare på.
Et avstandsforhold har sine utfordringer, og mange tror kanskje at avstanden er den største utfordringen. Når begge lever hvert sitt selvstendige liv, så er avstanden noe man lett kan bli vant med. Vår største utfordring har vært at vi av og til har blitt litt for komfortable med denne selvstendigheten, og av den grunn kan det være vanskelig å bygge forholdet i riktig retning de få gangene vi sees.
Det viktigste rådet jeg kan gi dere er å lytte til magefølelsen, og ikke minst jobbe med problemer som man møter på underveis. Husk at alle forhold har utfordringer på hver sin måte, og at ingen forhold er perfekte!
