Hei alle hjerter. Går alt bra med dere? De siste to dagene har dessverre ikke vært så bra for min del, da det har skjedd en del på privatfronten. Men forhåpentligvis blir ting litt bedre de neste dagene. Det er ihvertfall helt ubeskrivelig deilig at det endelig er helg nå, og jeg har heldigvis planene mine fylt opp for helgen. Forhåpentligvis får det meg på litt andre tanker. I mellomtiden er det fint å ha en så gosse hund som denne ulldotten på bildene over her. Det er praktisk talt umulig å ta bilde med henne uten at den tungen veiver overalt, haha.

Ellers så kom verdens beste pakke på døren i dag. Æææh! Jeg er virkelig verdens heldigste jente! Gleder meg sånn til å vise dere hva det er. Legger opp innlegg om det senere!

Ha en nydelig helg ♥

Jeg får stadig vekk spørsmål om hvordan det er å være i et avstandsforhold. Noe som er forståelig, ettersom oddsene er i mot deg allerede fra starten. Et avstandsforhold tester forholdet på alle mulige måter, og det skal derfor ikke så mye til for å få forholdet til å rakne. Først og fremst vil jeg begynne med å si at dette ikke er et innlegg som skal handle om mitt kjærlighetsliv og kjæresten min, da jeg synes dette blir for privat til å dele i detalj på bloggen. Men det er selvfølgelig mange av dere som lurer på hva slags utgangspunkt vi stiller med (avstand, personlighet, hvor lenge vi har vært sammen osv.), og det skal dere selvfølgelig få vite mer om.

Jeg og kjæresten min ble kjent rett før han begynte på medisinstudiet sitt i Krakow. Et medisinstudie varer i 6 år, så dere kan bare tenke dere hva slags odds vi hadde i mot oss. Da forholdet vårt begynte kunne ikke venner og familie forstå hvordan jeg i det hele tatt kunne tenke meg å være sammen med noen som for det første bodde så langt unna, og som kom til å være borte i så mange år fremover. Når det kommer til kjærlighet, i mine øyne, er det vanskelig å skulle gi opp noe når man først har forelsket seg, og har blitt glad i en person. Jeg gjorde bare det som falt seg naturlig, selv om det ikke var det forholdet jeg hadde drømt om. I kjærlighet kan man aldri planlegge, man må rett og slett bare følge det hjertet forteller deg. Man tar ting litt som det kommer, og jobber med problemer som oppstår på veien. Nå har vi vært sammen i snart to år, og jeg har i løpet av den tiden lært meg så mye om de positive sidene ved et avstandsforhold, og bygget et forhold og minner med kjæresten min som jeg aldri ville vært foruten.

Så hva er viktige egenskaper i et avstandsforhold?

Tillit

Dette er i mine øyne absolutt den viktigste egenskapen. Dette er nok vanskeligst i starten når forelskelsen er ny, og man ikke kjenner personen så godt enda. Et avstandsforhold fungerer ikke dersom man er styrt av sjalusi og mistillit. Og tro meg: det er så mange ting som trigger sjalusien! Alt fra når den andre er ute på byen, nye venner av det motsatte kjønn på Facebook eller hvem den andre har vært sammen med tidligere. Selvfølgelig er alle mennesker forskjellige! Noen er mer eller mindre trofaste enn andre. Og noen er rett og slett mer sjalu enn andre. Det viktigste er at man viser tillit ovenfor kjæresten inntil det motsatte er bevist. Det å vise mistillit ovenfor den andre kan også skape usikkerhet, så det viktigste er å bare slappe av og akseptere at man ikke kan kontrollere det.

God kommunikasjon

For å lære hverandre tillit så er god kommunikasjon viktig. Dette gjelder i alle forhold generelt, men i et avstandsforhold er dette spesielt viktig da man ikke ser hverandre hele tiden. Det er viktig å være ærlig med hverandre, snakke om ting dersom noe dukker opp og ikke bære på usikkerhet og frustrasjon, da dette igjen kan gjøre den andre usikker. Det å snakke sammen hver dag er også viktig for å føle at man tar en del i den andres hverdag, og at man letter litt på savnet. Jeg snakker med kjæresten min hver dag både på Skype (på kveldene), Snapchat (i løpet av dagen) og sender han tekstmeldinger. Dersom jeg ikke har hatt kontakt med kjæresten min, på en eller annen måte i løpet av dagen, føler jeg ofte på at forholdet kjennes litt fjernt og uvirkelig ut. Om man ikke har mulighet til å snakke hver dag, burde man snakke så ofte man har mulighet.

Tenk positivt!

Andre som ikke er i et avstandsforhold vil kanskje ikke tro dette, men det er faktisk utrolig mange positive sider ved å ikke se hverandre hver dag! For det første er gjensynsgleden ubeskrivelig deilig, og den hjelper på å vedlikeholde gnisten og forelskelsen i forholdet. For det andre så setter man av så utrolig mye mer tid til hverandre når man først sees, og da utnytter man tiden sammen til det fulleste. Man får også god tid til å bli kjent ordentlig med hverandre før man går i tottene på hverandre. Visste dere at det tar minimum to år før man blir ordentlig kjent med en person?

Selvstendighet

Etter min mening så er det dette punktet som skiller persoligheter fra hverandre. Avstandsforhold er utenkelig hos noen av en veldig viktig grunn: de trenger nærheten og tilstedeværelsen hele tiden. Jeg vil ikke si at et avstandsforhold ikke er for alle, for det ville vært urettferdig av meg. Men jeg ser at både jeg og kjæresten min er veldig selvstendige mennesker. Vi driver med vært vårt hver eneste dag, og er ikke avhengig av en konstant nærhet for å komme oss igjennom hverdagen. Dette betyr ikke at vi ikke kan forestille oss et liv uten hverandre, men at vi rett og slett kan leve i en hverdag uten hverandre. Ser du forskjellen? Selvstendighet har derfor vist seg å være et nøkkelelement hos oss, og det tror jeg det er for andre også. Så dersom du ikke er så selvstendig av deg, så er trøsten at dette heldigvis kan læres. Men det må skje på eget initiativ.

Hva kan gjøre ting lettere?

• Gjør noe hyggelig i hverdagen: send koselige ting og kort i posten.

• Ha faste Skype-dater: skype så ofte dere har tid og gjør det til noe fast i hverdagen. Ikke undervurder hvor viktig den daglige kontakten er!

• Dra på overraskelsesbesøk: no words needed!

• Opplev så mye som mulig når dere har tid sammen: med tanke på at man bor fra hverandre mye kan det hjelpe å lage felles minner og opplevelser sammen, og sjansene for at man vokser fra hverandre minsker.

• Ikke planlegg for mye: ta ting litt som det kommer og aksepter avstanden for det den er. For mye planlegging kan føre til at man lett blir skuffet, eller at man ikke takler avstanden like bra.

• Legg igjen «bevis» på at du har vært der når dere drar fra hverandre: det å legge igjen en liten koselig lapp, eller noen ord/skriblerier er så hyggelig å finne igjen når man kommer over det tilfeldig senere. Evt. snik med en liten lapp i lomma når dere tar farvel.

• Gi kosebamser til hverandre som dere kan kose på når dere er alene: Jeg vet… superklissete greier, haha. Men det er så koselig!

Håper dette innlegget kan hjelpe noen av dere som er i et avstandsforhold selv, eller dere som kanskje vurderer å gå inn i et. Det viktigste er at du følger hjertet ditt, og gjør det som føles riktig for deg. I kjærlighet er ikke ting alltid logisk, og det finnes ingen oppskrift. Dette er ihvertfall egenskaper og tips som fungerer for min del. Og hvis det er noe mer dere lurer på, kan dere legge igjen en kommentar i feltet under her og så svarer jeg dere mer enn gjerne! ♥

Sitter og titter igjennom antrekksbildene mine bak i arkivet, og innser nå at jeg kanskje ikke har vært så flink til å oppdatere dere med antrekk slik jeg burde ha vært. Så hva sier dere? Skal jeg sette meg et nytt mål frem til sommeren? Hvem stemmer for flere antrekksbilder?

Gullplanlegger fra Zara Home

Hei alle fine mennesker. I dag tidlig må jeg ha hatt tidenes slumre-rekord. Jeg hadde på tidlig alarm (som ringer hvert femte minutt), og tror dere ikke jeg presterte å ligge sånn i flere timer? Jeg kjenner at jeg har utrolig lite energi til overs nå om dagen, så jeg må komme meg tilbake til treningen så fort som mulig. Da jeg var i Krakow fikk jeg et stort strykebrett over akillesen, så jeg må vente til det har grodd før jeg kan sette på meg løpeskoene igjen. Enn så lenge får jeg trene på sykkelen jeg har stående her hjemme, og spise så magert jeg bare klarer.

Over til overskriften: planlegging! Er det noe som er gull for å komme meg igjennom mest mulig i hverdagen så er det god planlegging. Jeg har også lenge lett etter en fin planner, og så kom jeg over denne fine (og litt småharry) på Zara Home i Krakow. Er den ikke fin? Jeg har også begynt å lese boken «Effective Time Management» som jeg tenkte å lage et større innlegg om senere. Her er noen små tips fra meg enn så lenge:

Tips til planlegging

• Sett opp en liste oppdelt i tre kategorier: hva må gjøres, hva må gjøres snart, hva kan vente

• Lag en daglig to-do-liste: sett opp punktvis ting du må ha unnagjort (i prioritert rekkefølge avhengig av punktet over), og stryk over for hver ting du har gjennomført

• Balanser moro og jobb: ikke sett opp alle de kjedelige tingene først. Prøv å sette opp annenhver ting slik at du får større motivasjon til å komme deg igjennom hele listen din for dagen

• Hva hindrer deg i å få ting gjort? Skriv opp en liste, og ta tak i punktene hver for seg.

• Bruk søndagene dine til å planlegge den kommende uken

Ny dag, nye muligheter! Jeg har vært veldig frustrert med meg selv og bildelyset den siste tiden. Jeg bor i et hus som ikke er bygget for å slippe inn så mye lys, så det er veldig begrenset hvor jeg kan ta bilder innendørs. Begge objektivene mine slipper jo inn mye lys, men når det er mørkt blir det kornete bilder uansett, og det er noe perfeksjonisten i meg ikke klarer å overse. Derfor har både bildene og bloggingen vært litt redusert den siste tiden, men jeg håper lyset blir litt bedre de neste dagene. Stay with me!

Jeg startet dagen i dag med å sette opp en liten to do-liste. Det er så mye som skal gjøres nå om dagen, og selv om jeg tror at jeg har stålkontroll på alt, så er det utrolig hvor mye mer effektiv man blir med en liste. Og så er det jo verdens deiligste følelse å kunne krysse av punktene man er ferdig med! På listen står blant annet «avstandsforhold»-innlegget som jeg har lovet dere. Så hyggelig å se at så mange av dere spør meg om råd!