Kjole fra Bikbok & Statement-smykke fra Forever 21. Er såå fornøyd med det nye håret mitt!

Hei alle mine fine lesere! Dagene bare raser forbi øynene mine her, og plutselig hadde det gått en liten stund siden jeg gav dere en oppdatering. Ting går bare fremover nå, heldigvis. De siste dagene har matteboken vært min beste venn til sent på kveldene. Jeg føler nesten at jeg bedrar den hver gang jeg setter meg ned med andre fag. Ellers så har jeg virkelig kommet tilbake til mine vanlige treningsrutiner igjen, og jeg merker allerede resultater etter et par økter på Elixia. Jeg har sett at flere av dere har spurt om trening- og kostholdsinnlegg, og det skal jeg få laget så fort jeg får tid. Jeg endte faktisk opp med en smoothie fra gamlejobben etter trening i går. Jeg er veldig fornøyd med den jobben jeg har i dag, ikke misforstå, men smoothie som daglig kost savner jeg litt (en del).

På mandag var jeg hos frisøren og fjernet den milelange etterveksten min, og fikk også stusset litt på de tørre tuppene som jeg har dratt på helt siden Hellas. Ett ord: HIMMELSK. Jeg har forresten også fjernet alle tanker om å bli brunette igjen. Jeg trives fremdeles som blond, så jeg skal fortsette med mine blonde lokker en liten stund fremover.

Se forresten hvor fint det har blitt i Sandvika nå! Jeg elsker jul mer enn alt i hele verden, og jeg synes absolutt at julestemning er høyst undervurdert. Det er så mange som klager på at man starter forberedelsene til jul altfor tidlig. Hvem vil vel ikke at julen skal vare så lenge som mulig? Bare noen skreller en appelsin i klasserommet i slutten av september så er jeg i full gang. Gi meg jul nå!

En liten inspirasjonsvideo her på søndags ettermiddag fra en av mine nye favorittbloggere, Gary Pepper by Nicole Warne. Denne jenta er så gjennomført og fantastisk. De feminine og sofistikerte antrekkene hennes gjør meg helt målløs! Absolutt verdt en titt!

Pictures: Gary Pepper by Nicole Warne  

Før eller siden visste jeg at demonene mine kom tilbake for å hjemsøke meg. Det var bare snakk om tid – dager, minutter og sekunder – før de tok meg igjen, og nå er de her. Akkurat nå kjennes det ut som om jeg har tatt meg vann over hodet, eller rettere sagt et helt basseng, eller et helt verdenshav. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva. Tyngden av alle vektene som hviler på skuldrene mine nå har blitt så tunge at jeg ikke kjenner forskjell lenger. 20 kilo og 50 kilo kjennes plutselig like tungt. Jeg klarer ikke stå oppreist lenger. Bena under meg brister, og til slutt gir de etter og sender meg rett i bakken. Livet nede på bakkenivå er virkelig ikke trivelig, det kan jeg love dere.

Dette har på ingen måte vært en enkel uke. Tårer, samvittighet og frustrasjon har funnet veien til overflaten, og nå kan jeg ikke gjøre noe annet enn å rydde opp i meg selv om de problemene jeg har laget for meg selv. Det er vel kanskje det som kjennes mest bittert. Jeg har gravd min egen grav, jeg har laget dette store rotet for meg selv – igjen. En av mine største svakheter er at jeg er en mester i å utsette ting. Jeg kommer faktisk ikke på noe annet jeg er flinkere til for øyeblikket. Viktige ting, som jeg (utrolig nok) vet er tåpelige å utsette og ignorere. Jeg har to ting som jeg må (en gang for alle) terpe inn i hjernebarken: 1. Handling betyr mer enn ord. Jeg vet nøyaktig hva som er det riktige valget. Jeg vet hva jeg skal si for å lette på min egen samvittighet. Allikevel sitter jeg bare her i sengen og skuler bort på matteboken som burde vært åpnet for lenge siden. 2. Det er ingen enkel vei for å nå målene sine. Man må virkelig jobbe hardt for å nå dem.

Jeg lager alltid unnskyldninger i hodet mitt for å gjøre ting bedre. «Jeg har ikke tid.», «Jeg er så sliten.», «Det er ikke verdens undergang» og «Jeg gjør det bedre neste gang». Det eneste jeg gjør er å lage en stor krig for meg selv, hvor rivalene er mine ambisjoner og min latskap. Som regel klarer ambisjonene mine å vinne over når jeg er på mitt aller dypeste, men før eller siden kommer alltid den snikende latskapen og drar meg vekk til livets mer morsomme sider. «Skole? Hva er det?». «Penger? Det løser seg vet du!» og til slutt min favoritt: «Livet er en fest!»

Det er ingen som synes synd på deg, og det er ingen som kommer til å støtte deg og din egen latskap og feilprioritering. Tiden har kommet for å dra opp den fine planboken min som jeg kjøpte i New York. Den ble jo tross alt kjøpt av en hensikt, ikke bare fordi den var så fin. Det er aldri for sent å starte på nytt igjen. Nøkkelen til et suksessfullt liv er tidsplanlegging. Det gir meg fokus, og det gir meg oversikt. På tide å rydde livet mitt på plass igjen, før det er for sent.

Smykket er fra Zara