I helgen hadde jeg en veldig ekkel opplevelse. Jeg var nede i sentrum for å bytte noen julegaver, da roomien min plutselig ringte og spurte om jeg hadde vært i boden vår nylig. Døren hadde nemlig stått åpen da hun kom ned ned i kjelleren og det tok ikke lang tid før vi oppdaget at døren var sparket inn og at noen hadde gjort innbrudd.

Jeg løp hjem og ble møtt av dette synet:

Tingene mine lå strødd til alle kanter og jeg så fort at det var flere ting som var borte. Det merkelige var at det var kun vår bod som hadde hatt innbrudd, og det var kun mine ting som var stjålet. Den første panikken som slo meg var selvfølgelig om jeg hadde mistet noe av sentimental verdi. Jeg har ikke fått helt oversikten enda over alt som er borte, men heldigvis ser det ut til at ingen verdifulle ting er tatt. Det er selvfølgelig mange dyre ting som er stjålet, men ikke ting av stor sentimental verdi. Jeg er veldig takknemlig for at bunaden jeg har arvet fra farmor ikke lå i boden da innbruddet skjedde. Den ville vært uerstattelig.

Det verste med denne opplevelsen er følelsen av at noen har tatt seg inn og rotet i mine personlige eiendeler. Da jeg kom ned i boden måtte jeg rydde alt på plass igjen og da fant jeg blant annet en tom skoeske som hadde et stort fotavtrykk fra tyven på seg. Det er også ekkelt å tenke på at slike innbrudd skjer. Jeg trodde at en bod med en kraftig jerndør var sikrere enn dette.

Her ser dere forresten hvordan døren hadde blitt sparket inn:

En viktig tanke jeg tar med meg videre fra denne opplevelsen er at det er viktig med god forsikring. Man vet aldri hva som kan skje, enten om det er innbrudd, brann eller flom. Man tenker ikke over hvor mye verdi man egentlig sitter på, selv om det kan være helt vanlige ting som møbler, klær og annet hverdagslig utstyr. Det er ofte ting som er helt nødvendige og som koster mye å erstatte dersom det skulle blitt borte eller ødelagt.

Godt nyttår, dere! Vanligvis pleier nyttårsfeiringene mine å være nokså heftige, og jeg får som regel litt promille bare noen nevner denne dagen ellers i løpet av året. I fjor droppet jeg festen etter rakettene ved midnatt til fordel for gin tonic-drikking hos venninnen min til klokken ble seks om morgenen. Før denne episoden pleide jeg å si at at kroppen min var immun mot alkoholen i gin, men denne kvelden lærte jeg altså at dette var feil. Så feil at jeg bestemte meg for å holde meg unna alkohol den første tiden av året.

I år derimot ble feiringen en helt annen. Jeg og kjæresten min bestemte oss for å ta en rolig kveld med en god middag hjemme i leiligheten. Grunnen til denne avgjørelsen var rett og slett at vi var veldig slitne begge to. Han hadde jobbet nesten tre fulle vakter i strekk på sykehuset og jeg hadde… drukket vin med venninnen min dagen før. Hehe.

Veldig sliten + bakfull + biff-middag = Marie pæser ut på kjøkkengulvet:

Partygirl no. 1

Dette bildet ble tatt ca. klokken ti om kvelden og en knapp halvtime senere hadde vi sovnet begge to. Jeg var sikker på at vi kom til å sove vekk hele nyttårsfeiringen, men heldigvis våknet jeg opp akkurat i tide og fikk dratt med meg kameraten ut av døra rett før midnatt (med koseklærne godt skjult under ytterjakkene våre).

Beviset:

Sånn ellers så har det ikke helt gått opp for meg enda at juleferien er over. Det har vært veldig deilig å koble ut i julen etter alt som har stormet i livet mitt den siste tiden, men samtidig kjenner jeg at det er på tide å ta fatt på hverdagens utfordringer igjen. I ferien har jeg sett alle Harry Potter-filmene på rappen, spist fem pinnekjøtt-middager og sovet til ca. klokken ett hver dag, men hjernen min har ikke godt av en slik lat tilværelse over lengre tid.

Derfor har jeg brukt hele dagen min i dag på å planlegge året som kommer, og helt ærlig så synes jeg det er sunt å reflektere litt over livet sitt og hvilke deler av det man ønsker å forbedre. Så lenge man ikke blir helt hysterisk, trener seks ganger i uka, spiser en ert til middag og legger seg så tidlig som klokken ni om kvelden. Balanse, folkens. Det er nøkkelen til et lykkelig liv.

Avslutter dette innlegget med et bilde av meg selv som gjør akrobatiske øvelser i senga. Et av mine nyttårsforsetter. Neida, joda. Neida.

På hvilket tidspunkt oppdaget dere at dere har blitt helt lik mamma og pappa? Jeg får små hint hele tiden (noen jeg registerer og andre jeg totalt ignorerer), men jeg ler litt hver gang jeg finner dette i kamerarullen min:

Ja, jeg vet at alle mennesker drar på clas ohlson når de må kjøpe kjedelige og nødvendige voksenting, men jeg føler at mamma (og jeg) henger der litt oftere enn gjennomsnittet. Jeg sverger på at jeg hadde funnet 100 liknende bilder inne i kamerarullen til mamma fra det siste halvåret med masse små ting hun skal kjøpe, fikse, ordne osv.

Funfact: utleieren min har satt inn et skjevt kjøkken her i leiligheten, så skuffene sklir opp hele tiden. Gøy. Nå har jeg fått satt inn borrelås, og jeg kan absolutt anbefale dette fremfor gaffateip. Mye mindre trashy.

I går fikk jeg kjøpt inn en hel del greier til leiligheten, og det ble så fint at jeg ikke skjønner hvorfor jeg ikke fikser ting litt oftere. Jeg er en rom-person (de som vet, de vet), og det vil si at humøret mitt blir veldig påvirket av rommet jeg befinner meg i – og tingene jeg har rundt meg. Det jeg kjøpte i går fikk kjøkkenet i leiligheten til å bli ca. 30 prosent koseligere og rom-personen i meg er veldig fornøyd.

Jeg fant blant annet et stort og fint teppe som jeg tvang roomien min til å bære med hjem for meg:

Det passet helt perfekt inn på kjøkkenet:

Jeg må forresten også fortelle dere om en av de beste mennene i mitt liv; han som selger blomster på Stortorvet. Han er et veldig sjarmerende vesen og jeg mener at alle burde bli som han. Han slår av de samme vitsene hver eneste gang jeg er der (og til alle andre kunder), og selv om mange sikkert synes det er teit, så synes jeg det er veldig morsomt. Han sier blant annet at jeg «må huske på å gi blomstene mine vodka… nei, vann!» Og så blunker han, og det hele er veldig gøy.

Her er han:

I dag har jeg vært skikkelig flink og tatt HPV-vaksinen. Jeg er en kronisk prokrastinerer og utsetter ting til siste sekund, og spesielt de tingene jeg absolutt ikke liker (dere vet, sprøyter og sånt), men nå har jeg faktisk klart å komme meg på helsestasjonen i tide før vaksinen ikke er gratis lenger. Kjenner jeg meg selv rett, så hadde jeg sikkert aldri tatt den, vel vitende om at jeg kunne fått den gratis, hvis jeg hadde ventet.

Siste frist for å ta første dose (tre doser totalt) er desember 2018. Jeg stoppet innom drop-in på helsestasjonen, det tok ca. 30 minutter totalt (ventetid pluss vaksinasjon) og det var ikke vondt i det hele tatt. Her er en liste over steder du kan ta vaksinen i Oslo.

Takk for meg.

Det beste med å være frilanser er at jeg kan ta meg hjemmekontor av og til. Jeg sier av og til, fordi jeg liker aller best å jobbe fra kontoret, men på de dagene der jeg føler for å låse meg inne med kreativ frihet, så har jeg altså friheten til å gjøre det. Jeg er kronisk B-menneske, og jeg jobber derfor best når jeg kan styre tiden min selv. Ofte består dagene mine av jobb fra morgen til ettermiddag, så middag, trening, sosialt osv. – og så jobbing på kvelden igjen.

I kveld skal jeg ha et par til visninger av leiligheten jeg bor i. Roomien min skal nemlig flytte ut denne måneden, så nå jeg holder på å lete etter en ny som kan ta over hennes rom. Fingrene krysset for at vi finner noen snart! Jeg trenger trygge mennesker rundt meg for å oppføre meg normalt (min normale oppførsel; jeg snakker til meg selv, lager rare lyder, banner høyt når jeg slår foten inn i noe som står i veien osv.) og det er derfor viktig at jeg finner en person som tåler meg på mitt beste – og mitt rareste. Hehe.

Etter visningene skal jeg prøve å komme meg til sentrum igjen for å få unnagjort et par ærender. Det rare når folk faktisk kommer til leiligheten din er at man plutselig blir veldig bevisst på feil og mangler, så i løpet av dagen skal jeg handle inn både det ene og det andre av både lyspærer (flere enn meg som alltid utsetter å bytte disse), skjøteledninger og andre pynteting. Håper dere har en fin dag!

Kjæresten min og jeg har vært i et avstandsforhold ca. 4 år av vårt snart 6 år lange forhold (hæ, har vi vært sammen så lenge?). Da han endelig var tilbake på norsk jord igjen trodde jeg at vi ville få mer tid sammen, men som den jobb-slaven han er (og som jeg også er), så ser vi ikke så mye til hverandre i hverdagen. Derfor var gleden stor da han endelig fikk en fridag, så etter et par timer på kontoret i dag dro vi på… *trommevirvel* .. juleshopping!

Jeg vet. Triste greier å foreta seg på en fridag, men skal jeg være helt ærlig, så hadde vi sikkert bare brukt ettermiddagen vår på sofaen uansett. Jeg måtte uansett innom sentrum for å hente kameraet og objektivet mitt som er ferdig reparert, og etter å ha betalt over 3000 sure kroner for dette fikk jeg panikk, løp tilbake til Zara og returnerte alle de unødvendige greiene jeg hadde kjøpt.

Typen derimot var på storshopping. Et sjeldent syn:

Og jeg bare:

Se så fint skjørt!!!

Og han bare: nei, ikke bruke penger nå.

Så jeg bare: okei, kan jeg få lov til å bruke penger på mat da?

Så gikk vi og kjøpte mat da. Denne gangen testet vi ut Stuffed i under-etasjen på Steen & Strøm der de lager toast og annen komfortmat som er ca. det beste jeg vet. Vi kjøpte hver vår pastrami-toast som hadde noe sure kålgreier på (som vi begge hatet litt), men friesene var veldig gode. Neste gang skal jeg kjøpe trøffel-toasten, for resten av toasten var veldig god ellers (sett bort i fra kålen).

I skrivende stund har vi kommet oss tilbake til leiligheten igjen, og nå dro han nettopp opp en mappe med sysaker og… en banan. EN BANAN FOLKENS. Dette er det jeg må deale med som dama til en lege. Operasjonstrening på sengekanten.

Her har jeg sneket til meg et bilde rett før han begynte på operasjonen:

Takk for i dag.