Jeg vinner aldri

Søndag, klokken 16.56.

Her ligger jeg i senga og slaver foran den nye tv’n min. Eller… den er vel egentlig ikke helt ny, for jeg har allerede hatt den i et halvt år. Jeg tror ikke jeg har fortalt dere dette tidligere, men da jeg var på en lanseringsfest før sommerferien, så vant jeg en femtifem tommers tv! Jeg har aldri hatt noe vinnerlykke med meg, så jeg fikk sjokk da jeg plutselig kunne ta en tv (som var bredere enn min egen seng) med meg hjem. Herregud, så mye jeg lo den kvelden! Hvem vinner en tv til tjuefem tusen, liksom? Jeg glemmer aldri da jeg måtte opp på scenen foran to hundre fremmede mennesker for å hente premien min, og ble møtt av direktøren i Samsung som bare: HVORDAN FØLES DET? Og jeg bare: eeeeeehhhh…

Jeg hadde ikke bruk for en tv, så planen var egentlig å selge den videre og spare pengene til noe annet nyttig. Etter å ha hatt den ute til salgs en stund oppdaget jeg at det er få som er interesserte i å kjøpe en splitter ny tv brukt og uten kvittering. Derfor bestemte jeg meg for å beholde premien min selv. Stas det altså, men jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle innrede en så stor skjerm i den lille bula jeg bor i. Jeg har brukt vidvinkel-objektiv på bildet over, så det synes ikke så godt, men fy fillern så svær den er! Til slutt fikk den altså hedersplassen på kommoden ved sengen min, og jeg sier som jeg gjør med alle materialistiske ting; hvordan kunne jeg leve uten? Reality-programmene mine har aldri vært så skarpe!

Velfortjent helg

.. God fredag babes! Det slo meg nå at jeg har vist dere dette antrekket flere ganger tidligere. På vinteren får jeg nemlig ofte panikk om morgenen når jeg ser ut på snøværet. Som regel ender jeg opp med å kaste på meg det jeg vet funker.. og varmer! Nå er det i hvert fall en-de-lig fredag! Jeg legger en ganske hektisk jobb-uke bak meg, så denne helgen skal bli litt diggere enn vanlig. Jeg har vært elendig på å prioritere tid med familie og venner i år (det blir mitt nyttårsforsett for å si det sånn!), men denne helgen har jeg fylt opp timeplanen min med begge deler. Skal dere noe hyggelig i helgen?

Jeg har forresten gått rundt med en blanding av angst og lykke de siste dagene. Jeg har nemlig ønsket meg nytt foto-utstyr en stund nå, og selv om lommeboka ikke var helt med på leken, så gikk jeg inn og kjøpte drømme-objektivet mitt på onsdag. Hjelp! De fleste jentene jeg kjenner bruker pengene sine på nye designervesker, men jeg derimot legger alle pengene mine i tech-ting (haha). Jeg kjøpte drømmekameraet mitt tidligere i år, så nå har jeg alt jeg noensinne har ønsket meg på foto-fronten. Gjett om jeg er lykkelig a!

Strømpebukse-åpenbaringen

Hadde noen fortalt meg for ett år tilbake at jeg skulle bli glad i strømpebukser, så hadde jeg ledd meg i hjel. Strømpebukser har alltid gitt meg flashbacks til da mamma hadde ansvaret for festantrekkene mine. Hun pakket bena mine inn i nylon, tredde en fluffy julekjole på barnekroppen og satte meg ved middagsbordet. I tillegg til dårlige barndomsminner, så er jeg alltid i fornektelse når vinteren kommer. Jeg nekter å gi slipp på friheten ved å kunne sprade rundt med helt bare ben – og av samme grunn bruker jeg også sneakers og ankelsokker midt på den kaldeste vinteren.

Men nå har jeg altså fått en åpenbaring! Strømpebukser er kanskje ikke så barnslig likevel. Faktisk så er strømpebukser helt topp! Jeg kan gå med skjørt hele vinteren og piffe opp antrekkene mine med strømpebuksene som har det lille ekstra!

Dette er forøvrig historiens mest upraktiske strømper. Jeg skraper bort i alle jeg møter på, og det skal nok ikke mer enn et (og et halvt) julebord til før disse går i søpla. Men bare se så fine de er da! Perfekte til en enkel festkjole eller når jeg vil imponere litt ekstra til hverdags. Nå slo det meg at jeg har skrevet et helt innlegg om strømpebukser, så jeg tror det er på tide å avslutte dette innlegget. Jeg er dessuten forsinket som alltid. I kveld skal jeg på enda en familiemiddag og spise meg tjukk og god. Akkurat sånn julen skal være!

Strømper fra ZARA. Utsolgt på nett, men jeg fant noen liknende HER.

Mitt andre hjem

Det slo meg nå nylig at jeg sjelden tar dere med i kulissene på jobben min. Og det er egentlig… veldig rart? På mange måter har kontoret blitt som mitt andre hjem (hvis det ikke er for deprimerende å innrømme). Jeg er her stort sett ni timer hver dag, og det eneste som gjør at jeg ikke kan kalle dette for hjemmet mitt er at jeg ikke sover her. Det har i hvert fall ikke skjedd enda, men dere skal ikke se bort i fra at det skjer snart.

I dag startet jeg arbeidsdagen min med å spille inn en video nede i studioet. Resten av tiden i dag har blitt brukt til å klippe sammen materialet. Jeg er hovedsakelig en blogger og leverer innhold digitalt for De Nye (og Det Nye), men mye av tiden min går også til videoproduksjon for de kommersielle samarbeidspartnerne vi jobber med. De fleste videoene dere ser av oss på sosiale medier er det jeg og de andre profilene som har produsert, regissert og ferdigstilt. Det er rart å tenke på at jeg for et år tilbake ikke hadde peiling på hvordan jeg skulle klippe sammen en video, og nå har det blitt en så stor del av min hverdag. Jeg har lært utrolig mye det siste året, og jeg lærer noe nytt hver eneste dag. Jeg elsker virkelig jobben min!

Her ser dere halvparten av dagens antrekk – pluss en paljettkjole. Vi hadde julebord-tema på sminkevideoen vi spilte inn i dag, og ettersom vi kutter utsnittet ved overkroppen, så ble dette antrekket på meg i dag, haha. Bare sånn hvis noen av dere lurte på om jeg hadde kledd på meg i blinde… Selv om jeg er arbeidsnarkoman, så synes jeg det er viktig å ta seg gode pauser mellom slagene, så nå skal jeg straks pakke sammen og komme meg hjemover til et velfortjent glass med rødvin og den deilige sengen min. Hva har dere gjort i dag?

Antrekk: Ehm, alt (bortsett fra bootsene) er fra Zara. Lol.

Gnagsår-uka

Hils på mine nye vintersko!

Jeg har vært veldig usikker på hvilket merke jeg skulle gå for, men jeg endte til slutt opp med å bestille et par fra Dr. Martens. Både fordi de er litt nettere på foten enn andre vintersko, men også fordi de er i så god kvalitet at de (forhåpentligvis) kan henge med meg i et ti-år fremover. Så denne uken skal jeg starte på prosjekt Marie-går-inn-de-nye-vinterskoene-sine. Til dere som ikke vet så mye om docs fra før av, så er merket kjent for å ha helt fantastisk kvalitet, men det er dessverre et eget prosjekt å gå dem inn. I helgen gjorde jeg derfor grundig research for å finne ut av hvordan jeg kunne få skinnet til å vide seg ut fortest mulig. Det gikk ca. sånn her:

Meg: *googler «how to break in a pair of doc martens»*
Random jente på YouTube: a good tip is to put them outside when it’s minus degrees, and then you take them back in after a couple of hours and heat them up in the microwave
Meg: ………

Ehm. Etter å ha lett internett rundt etter tips, satt jeg til slutt igjen med det gode gammeldagse ullsokk-trikset. Så i går fant jeg fram de tjukkeste ullsokkene jeg eier og trasket rundt i skift hjemme i leiligheten med sokkene og skoene på i et par timer. Og ganske riktig; etter kun en halvtime kunne jeg allerede kjenne gnagsårene snike seg på, så etter dette løp jeg ut for å kjøpe meg noen pakker med gnagsår-plaster. Jeg ber en liten bønn om at det hele blir verdt det til slutt.