Dette gjør jeg akkurat nå: Nå sitter jeg godt til rette på den fine balkongen min og tenker på hvor heldig jeg er som bor her jeg bor.

Dette hører jeg på: «Diamant til kull» av Kaizers Orchestra. Jeg elsker å gjenoppdage sanger jeg hørte i hjel for flere år siden. Jeg hører ikke på så mange norske artister, men Kaizers er én av de få som har vunnet hjertet mitt fullstendig. Jeg husker fortsatt hvor mye jeg hørte på den første plata deres hjemme på jenterommet mitt for 13 år siden. Elsker!

Denne uken har jeg: Tatt farvel med kjæresten min for aller siste gang. Han har reist tilbake til Krakow for å ta sin siste eksamen, og når han kommer hjem igjen til sommeren er han hjemme for godt. Etter fem år i et avstandsforhold er det nesten surrealistisk å tenke på at vi endelig skal leve i et vanlig forhold, og dele en hverdag sammen. Nå må jeg bare begynne å tro på at det er sant.

Denne ukens irritasjon: Hvorfor blir alle gylne og brune, men ikke jeg? Jeg vet jeg ofte tuller med å være kronisk bleik året rundt, men jeg kan likevel huske at jeg ble mye brunere da jeg var yngre? Det kan ha noe med at jeg har blitt mye flinkere til å bruke solfaktor de siste årene, men jeg vil så gjerne få litt fresh brunfarge jeg også. Da føler man seg jo så mye finere i alle sommer-plaggene! Venninnene mine blir brune bare de går fem minutter ute på gata liksom.

Denne ukens opptur: Jeg har endelig fått ut fingern og gjort det fint ute på balkongen min! Jeg har verdens fineste balkong her jeg bor. Det er sol store deler av dagen, godt med plass og siden den vender ut mot bakgården, så er det stille og fredelig. Siden jeg flyttet hit har det ikke stått noe annet enn et lite bord og to klappstoler, men nå har dette blitt byttet ut med to deilige hagestoler, masse planter og et teppe. Jeg kan vise dere

Dette har jeg fått dilla på: Plantene mine (hehe). Nå har jeg vært plantemamma i en uke, og med unntak av hagehortensiaen som jeg nesten holdte på å drepe før helgen, så har alle plantene mine overlevd en hel uke hos meg. Det er ny rekord!

Dette gleder jeg meg til: Nå har nedtellingen til Roskilde begynt på ekte! Det slo meg denne uken at det bare er en måned igjen til jeg reiser, så nå har jeg og jentegjengen jeg reiser meg begynt å planlegge telt, nedreise og hvordan vi skal sikre oss plass på den beste campen. To av mine absolutte favoritt-band står på årets program (Nine Inch Nails og Massive Attack) og bare tanken på at jeg endelig får sett dem live får det til å kile i magen. Iiiih!

«Du har snart brukt opp all diskplassen på datamaskinen din. Vennligst frigjør plass ved å slette filer du ikke bruker lenger». Denne meldingen dukker opp hver gang jeg åpner macen min, og jeg er sikker på at garderobeskapet mitt ville sagt noe liknende dersom det hadde hatt muligheten. Jeg liker ikke å innrømme det, men den siste tiden har jeg blitt ekspert på å presse klærne mine inn i skuffer som egentlig ikke har mer plass (jeg er forresten også sykt flink til å dytte ting inn i stappa kofferter). Systemet jeg en gang hadde i det digre skapet mitt er for lengst historie, men da jeg våknet i dag hadde jeg fått nok! Derfor bestemte jeg meg for å bruke bonus-søndagen min til noe fornuftig, så etter å ha slukt en digg frokost satte jeg i gang med full detox av garderoben min.

«Hvorfor har jeg så mange klær?» var den første tanken som slo meg. Vanligvis rullerer jeg mellom syv basisplagg i hverdagen som jeg kombinerer med noen trendplagg jeg kjøper inn her og der. Jeg var faktisk ikke klar over at jeg eier så mange plagg som fortsatt har prislappen på, og som jeg egentlig ikke vet hvorfor jeg kjøpte til å begynne med. I dag fikk jeg i hvert fall renset ut en hel del av disse plaggene, og selv om det fortsatt er en del igjen, så har jeg allerede frigjort minst tre skuffer med klær jeg ikke bruker. Digg! Fremover kommer jeg til å være mye mer bevisst på innkjøpene mine. Jeg skal være strengere med meg selv, og prioritere innkjøp av klassiske plagg som jeg vet holder lenger i garderoben enn kun én sesong, og som jeg kan kombinere til mer i basis-garderoben min. Et lite tips fra meg er å velge plagg som kler kroppsfasongen din, for mange av plaggene jeg renser ut er som regel plagg jeg har hatt inderlig lyst til å bruke, men som jeg aldri har brukt – rett og slett fordi de ikke kler meg. Noen som kjenner seg igjen, eller?

Etter en lang dag med opprydning skal jeg ta meg en velfortjent pause foran dagens episoder av både Westworld og Killing Eve. Jeg må kjappe meg å se dem før typen min kommer på besøk, for han leser til eksamen nå om dagen, og har selvfølgelig ikke rukket å se like mye som meg (hehe). Håper dere har hatt en super mandag!

Hei babes! Her kommer en liten oppdatering fra en frøken som endelig begynner å kvikne til etter en (litt for) morsom 17. mai-feiring. Dagen startet med at jeg forsov meg, men på mirakuløst vis fikk jeg kastet på meg både bunad og sminke på null-komma-svisj, og rakk søren meg frokosten i tide. I tillegg til det fikk jeg også laget meg en oppsatt frisyre til bunaden. Jeg må bare få sagt det; jeg er rett og slett helt elendig på hår-styling! Hvert år googler jeg i ren desperasjon etter enkle frisyrer, men jeg har liksom aldri fått det helt til. Denne gangen fant jeg heldigvis en frisyre som var enkel nok for meg å få til, og ved hjelp av tjue bobbypins (og noen liter hårspray) holdt frisyren seg på plass hele dagen. Jeg er stolt eier av en Øst-Telemarksbunad, og personlig synes jeg en så flott detaljert bunad krever en oppsatt frisyre, fremfor å la håret henge løst.

Da jeg var yngre var jeg ikke så glad i å feire 17.mai. Både fordi jeg mange år i barndommen måtte gå i korps-uniform (veldig traumatiserende for et lite barn som egentlig ville ha på seg prinsesse-kjoler) og fordi jeg ikke hadde så mange venner jeg kunne feire dagen med. Et eller annet sted på veien inn i voksenlivet har jeg funnet meg noen sjeldne mennesker som nå har blitt mine nærmeste venner, og som jeg har feiret dagen med de siste årene. Når man vokser opp på et lite tettsted er det ikke alltid like lett å finne folk man klaffer med, så for meg har det vært viktigere å bli kjent med nye mennesker på veier jeg har gått alene. I dag er jeg veldig takknemlig for dette, for jeg har funnet mennesker som ser meg og som setter pris på meg for den jeg er, uten at jeg behøver å late som at jeg er noe annet. Jeg har ikke hundrevis av venner, men de få jeg har betyr mer for meg enn noe annet.

Vanligvis pleier det å være veldig kaotisk etter frokost, og ofte ender man opp med å vimse rundt fra et utested til et annet. I år hadde vi heldigvis blitt enige om hvor vi ville dra på forhånd, så etter at champagnen og dadlene med bacon var inntatt dro vi ned til sentrum for å ta noen drinker. Etter å ha kost oss på MESH i noen timer tuslet vi tilbake til leiligheten og danset til gamle klassikere resten av kvelden. Jeg blir så varm i hjertet på dager som denne. Vi er det eneste landet i verden som feirer nasjonaldagen vår på denne måten, og det synes jeg er så fint. Ja, det er veldig høy drikkekultur på denne dagen (noe jeg mener vi kunne tonet litt ned på), men hvis man klarer å se igjennom det, så er 17. mai, i mine øyne, vår aller fineste tradisjon. Jeg håper dere hadde en fin feiring!

Dette gjør jeg akkurat nå: Jeg sitter godt til rette på hjemmekontoret mitt med en kopp grønn te! Jeg drikker altfor mye kaffe i løpet av én dag, så i det siste har jeg byttet ut kaffekoppen jeg vanligvis drikker på kvelden med en kopp te.

Dette hører jeg på: «It’s happening again» av Agnes Obel. Herregud, jeg er sykt svak for melankolske melodier. Du kan høre den her!

Denne uken har jeg: Funnet roen igjen etter tre hektiske uker! Jeg har hatt altfor mye å gjøre den siste tiden, og har vært i en periode der jeg har følt at jeg ikke har klart å please noen. Når man har hundre deadlines som skal leveres på kort tid, så er det viktigste at man bare seg gjør ferdig og leverer til tiden, men det betyr også at man ikke klarer å gi sine hundre prosent i alle oppgaver. For en perfeksjonist som meg kan dette vært veldig slitsomt til tider, spesielt når andre rundt deg har (nesten) like høye forventinger til deg som det du har til deg selv.

Denne ukens irritasjon: Okei, jeg burde kanskje samle disse tankene i et eget innlegg, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Veldig ofte befinner jeg meg i sosiale situasjoner med mennesker som bare bryr seg om status. Og la meg fortelle dere; jeg er så lei! Dette er mennesker som ikke gidder å være hyggelige mot deg med mindre du har noe å gi dem (les: i form av status), og hvis du ikke er like kul eller bra (som de anser seg selv å være), så bruker de heller kreftene sine på å få deg til å føle deg som et null, fremfor å behandle deg med respekt. Jeg kan fortelle dere at i det blogg-miljøet jeg befinner meg i, så er det altfor mange av denne typen. Dette blir kanskje litt klisjé å si, men: hvorfor kan ikke alle bare være hyggelige med hverandre?

Denne ukens opptur: Jeg er (nesten) ferdig med selvangivelsen! Som selvstendig næringsdrivende kan denne være en skikkelig pain in the ass, og det er ikke alltid like lett å vite hva man skal gjøre. Heldigvis for meg har jeg en pappa som har drevet sitt eget firma en stund. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten hans hjelp! Pappa ass <3

Dette har jeg fått dilla på: Denne uken begynte jeg å se på «Killing Eve» på HBO – og jeg elsker det! Jeg må innrømme at jeg er ganske kresen på serier, men denne kan jeg virkelig anbefale på det sterkeste!

Dette gleder jeg meg til: 17. mai selvfølgelig! Årets beste dag er rett rundt hjørnet, og jeg gleder meg stort til å hoppe inn i bunaden min igjen. Det er faktisk ikke noe annet plagg i verden som jeg føler meg finere i!

Hei fine. Og god fredag! I dag var det inneklemt dag for mange heldige mennesker (som ikke har mye jobb eller eksamensperiode), men for meg ble det dagen jeg dukket inn i regnskapet mitt fra i fjor. Og sorry. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal skrive et morsomt blogginnlegg lenger. Dere synes sikkert det er dritkjedelig å lese et blogginnlegg om regnskap, men jeg kan fortelle dere at man lærer mye om sin egen pengebruk når man er selvstendig næringsdrivende. Jeg spør meg selv hele tiden hvor alle pengene mine blir av, og i dag lærte jeg at veldig mye av det har gått til altfor mye nettshopping og… mat. Sistnevnte kom egentlig ikke som noen stor overraskelse (siden jeg er den matmonsen jeg er), men nettshoppingen derimot. Jeezus. Av og til kan fristelsen være for stor når det er så lett å handle på nett, men fra nå av skal jeg tenke meg igjennom tre ganger før jeg klikker ting hjem.

Etter at jeg var ferdig med regnskapet vendte jeg snuten hjemover til nabolaget mitt på St. Hanshaugen og gikk meg en tur rundt i gatene. Før jeg flyttet til hovedstaden drømte jeg alltid om å bo akkurat her, og etter et år på haugen kjenner jeg at jeg kunne bodd her for alltid. Jeg elsker hvor sentralt det er, at jeg kan gå til så-og-si alt og ikke minst hvor fint det er her! Nå står trærne i full blomst, og gatene er fylt med naturens egen konfetti som blåser nedover asfalten med vinden. Da jeg tok disse bildene tidligere i gikk jeg forbi en liten jente som skuffet de små hvite bladene i hendene sine og kastet dem opp i luften. Av og til savner jeg å være barn!

Antrekk: skjorte fra H&M, bukse fra 5 Units, solbriller fra Céline, veske fra Adax og sneakers fra New Balance.