Herreguuuuud, jeg er så sjukt lykkelig nå!

Dere ser kanskje at bloggen har fått en skikkelig make-over i dag? Jeg har lengtet etter et ordentlig design som representerer det innholdet jeg står for (les: alt som er visuelt fint og sånn), og endelig har jeg fått det på plass slik jeg alltid har drømt om. Ble det ikke lekkert? Jeg er helt forelska, jeg. Ikke nok med det, men jeg har også opprettet et eget .com-domene til mine utenlandske følgere. Jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg ser at det er flere som titter innom her som ikke skjønner et ord norsk, men samtidig synes jeg det er for rotete å legge ved oversettelse ved siden av de norske tekstene mine. Derfor kommer alle oversettelser til å ligge på en egen blogg fra nå av, den finner du HER.  Nå skal jeg spise litt velfortjent sushi og ligge i armkroken til kjæresten før jeg tar meg en tidlig kveld. Vi snakkes!

PS: for å legge igjen en kommentar på det nye designet må dere klikke dere inn via «kommentarboblen» øverst i innleggene – hehe.

Read More

Hei superbabes!

Jeg er så glad for at jeg har en jobb som tillater at jeg kan ta meg hjemmekontor av og til. Jeg blir veldig inspirert av å jobbe med flere mennesker rundt meg altså, men på de dagene der hovedstaden snør ned (og du grøsser av tanken på sosial omgang) er det deilig å kunne hoppe inn i en liten arbeidsboble kun én meter unna sengen. Det er så deilig å lage seg en litt bedre frokost, bruke fem minutter ekstra på morgenkaffen, la huden få en pause fra sminken og slippe å bruke tid på kollektiv transport.

Siden sist dere hørte fra meg, så har jeg gjort en ekstra innsats for å forbedre hverdagen min. Jeg har nemlig blitt møkkalei av det B-mennesket som saboterer for nattesøvnen min. Hver kveld etter at klokken har passert 23 er det som om jeg blir gjenfødt – med hundre ganger mer energi enn jeg har resten av døgnet. Dette medfører at jeg har seriøse problemer med å sovne tidlig nok på kvelden, og få nok søvn på øyet før vekkerklokken ringer tidlig på morgenen. Er det flere som har det sånn? De siste ukene har jeg fulgt et par nye rutiner for å unngå at dette energimonsteret dukker opp så sent på kvelden. Så langt går det veldig bra! Drømmen min er selvfølgelig å bli til et av de supermenneskene som starter dagen sin klokken fem om morgenen og sovner før ti om kvelden. Det er jo lov å drømme…

God kveld babes! I dag byr jeg på to skamløse selfies i speilet. Jeg må innrømme at jeg har følt meg veldig uinspirerende på antrekks-fronten i det siste. Hver morgen titter jeg inn i garderoben min og myser bort på alle de fargerike plaggene som har begynt å samle opp støv. Så fisker jeg ut de sorte plaggene mine og drar de på kroppen. Jeans, høyhalset genser, docs og en tjukk jakke. Alt i svart. Hver dag. Faktisk så har jeg gått til innkjøp av hele sju høyhalsede gensere denne vinteren – og alle ser nesten helt like ut. Jeg har sagt det før, men jeg sier det gjerne igjen; kan vi be en liten bønn om at høyhalsede gensere aldri blir utrendy igjen? Det er nemlig mitt favoritt-plagg i hele verden.

På disse bildene ser dere forresten hvor dårlig jeg har vært på å innrede soverommet mitt. Før jeg flyttet hit hadde jeg store ambisjoner om å fylle hver eneste centimeter av rommet mitt med kule bilder, tepper, hyller og annet stæsj, men som dere ser så kom jeg ikke lenger enn til de mest nødvendige møblene, som jeg selvfølgelig kjøpte i hvitt (sorte klær hver dag og bare hvite møbler – er jeg kjedelig eller hva?). Jeg har lyst til å kjøpe meg en plante igjen. Den forrige jeg hadde drepte jeg etter en ukes tid, og før jeg gadd å kaste den, måtte jeg sette den ut på balkongen, fordi jeg ble så flau over at jeg ikke engang klarte å holde liv i en mørke-vennlig plante. Så hva tror dere? Hvor lang levetid kommer min neste plante til å få?

Altså hjelpes som tiden flyr, dere. For nøyaktig ett år siden stod jeg på alle fire og skrudde sammen IKEA-møbler til klokken ble fem om morgenen. Hvorfor er det ingen som advarer mot det rene helvetet som utspiller seg når man skrur sammen sine egne møbler? Blytunge deler, en skrue her, en skrue der og femti punkter i bruksanvisningen. Ååååja, du skrudde den skruen inn i feil hull, du ja? Vel, føkk off nå kan du ikke gå tilbake dessverre.

Jeg husker fortsatt hvor optimistisk jeg var til å begynne med da jeg skulle skru sammen sengen min. Jeg dobbeltsjekket bruksanvisningen minst ti ganger for hvert punkt, men fem timer senere stod jeg der og kjeftet på kjæresten min; NEI, JEG HAR IKKE SKRUDD DEN JÆVLA BITEN PÅ FEIL SIDE AV RAMMEN! Jeg hadde selvfølgelig skrudd biten på feil side av rammen. Og måtte begynne helt på nytt. Èn ting er i hvert fall sikkert; hvis du finner deg en mann som fortsatt er glad i deg etter at dere har skrudd sammen møbler fra IKEA, så vet du at du har skutt gull-fuglen. Verdens mest tålmodige type, ass.

Jeg hadde lett lenge etter et sted i hovedstaden – uten hell. Det var viktig for meg å velge riktig når jeg skulle flytte til byen for første gang. Det måtte føles ut som et hjem, og magefølelsen hadde vært ikke riktig på de første visningene jeg var på. Til slutt ga jeg opp. En tid etter skulle jeg bare sjekke for moro skyld om det hadde dukket noe opp i min favoritt-del av byen, og til min store overraskelse så var det da jeg fant det perfekte stedet for meg. Jeg skrev under på kontrakt, flyttet inn og her har jeg bodd siden.

For meg har opplevelsen ved å flytte ut for første gang vært veldig befriende – og ikke minst lærerikt. Jeg hadde vært klar for å forlate redet ganske lenge, men jeg hadde også vanskeligheter med å gi slipp det trygge hjemmet jeg hadde hatt hele livet. Kom det til å gå bra? Finner jeg det riktige stedet? Er det verdt pengene? Kommer det til å bli mange utfordringer? Ja, selvfølgelig har jeg møtt på utfordringer, men de er alle erfaringer jeg har lært av og som jeg tar med meg videre inn i voksenlivet. Jeg elsker å pusle for meg selv, ta ansvar for meg og mitt, og herregud jeg skal ikke lyve; jeg er så sykt by-menneske. Det er ingenting som er deiligere enn å bo midt i sentrum, med alt du trenger rett på utsiden av døren. Det minner meg forresten på at jeg må ringe den lokale thai-sjappa nå for å bestille en porsjon med panang curry. Håper dere får en fin kveld!

Sunnere, sterkere, tynnere, penere, rikere, bedre og flinkere. Vi lager oss en lang liste med nyttårsforsetter, våkner opp 1. januar og er klare for å bli en bedre utgave av oss selv. «Dette er mitt år!» tenker vi. Det er nå jeg virkelig skal banke alle de dårlige uvanene mine hardt i bakken. Det er denne tiden jeg kommer til å tenke tilbake på når jeg sitter der som mitt mest suksessfulle jeg, og roper ut til verden; det var sånn jeg klarte det!

Denne uken har jeg vært den verste utgaven av meg selv noensinne. Jeg har sovet vekk timene mine, vært latterlig uproduktiv, spist chips og spekepølse til middag (jeg kan jo ikke bare kaste all den gode julematen før den er ferdig spist opp?) og generelt blitt veldig oppgitt over meg selv. Hvor ble det av super-Marie? Hun som skulle på mirakuløst vis dukke opp og bare fikse alt? Knipse litt med fingrene, skru alt opp i fort-film og gi meg et lykkelig liv på null komma svisj? Litt som i amerikanske klisjéfilmer; når det kommer en feel-good montasje der hovedrollen enten får en make-over, prøver nye klær, trener eller jobber hardt i noen måneder – og vips så er livet perfekt. Så enkelt som bare det!

Jeg ser ned på listen min igjen. Og det er da jeg ser hva nyttårsforsettene mine egentlig er… svakhetene mine! Listen er jo selvfølgelig en oversikt over alle de tingene jeg suger skikkelig på, og som jeg ønsker å suge litt mindre på i fremtiden. En liste er kanskje enkelt å lage, men det å skulle gå til angrep på sine største svakheter krever tålmodighet, disiplin, selvinnsikt, og mye prøving og feiling.

Vi legger rett og slett for mye press på oss selv. Jeg kommer alltid til å bli forelska i tanken på å starte alt med blanke ark, men jeg tror det er viktig å ha et realistisk forhold til målene sine. Okei, så ble du kanskje ikke en bedre versjon av deg selv i dag, men samma det vel! Det viktigste for meg er å se fremgangen min i et større perspektiv, og legge vekk det negative fokuset når jeg ikke får til det jeg vil. Når jeg tenker meg om, så pleier jeg aldri å se tilbake på tingene jeg har fått til når året er over, men mer på hva jeg har lært. Hva lærte du om deg selv i året som gikk?