Sweater from Gina Tricot
Den personen jeg er, den personen jeg ønsker å være og den personen andre ønsker at jeg skal være. De tre personlighetene som konstant driver meg til vanvidd. Uten å høre for dramatisk ut så har jeg i det siste beveget meg inn i en ny eksistensiell krise. Hvorfor er det sånn at man alltid møter på disse så ofte som en gang i året? Jeg velger å tro at man som ung går igjennom faser veldig raskt – og veldig ofte. Du blir kastet ut i livets realiteter, og kryper fortumlet ut av en tøff periode der man er nødt til spørre seg selv hva som foregår. Man er i konstant forandring og ser stadig vekk verden med nye øyne. Det merkelige er at det alltid er de samme tingene som tar deg igjen, og som får deg til å stille spørsmål ved den du er, hvilke valg du tar og hvilke handlinger du gjør for å komme nærmere drømmene dine. For meg er det i hvert fall sånn. Jeg begynner egentlig å se et mønster i det hele, så hvorfor er det slik at det kommer så brått på meg hver gang? Hvorfor kan man ikke en gang for alle ta tak i problemene som stadig vekk holder en tilbake?
Det er sånn det er å leve. Løse alt? Skjønne alt… En gang for alle? Det gjelds ikke. Heldigvis.
🙂
du skriver så utrolig bra, kjenner meg veldig igjen… <3
Tusen takk, Sofie <3
Du skriver utrolig bra. Fulgt deg en stund nå:) leser en bok av Tormod Huseby, Alene Naken- hvorfor er vi redd for å være oss selv? Utrolig god bok, anbefales på det varmeste:) Veldig interessant og forklarer hvordan vi er og hvorfor vi gjør og er slik vi er. Ikke kjedelig et sekund! Bare et lite tips! 🙂
God påske! ☺️
Tusen takk, Ingvild 🙂
Så koselig å høre at du følger med! Jeg skal absolutt notere meg ned boktipsene dine. Men vil man noen gang lære seg å være seg selv 100 prosent?
God påske til deg også!
Du er så flott, Marie, og skriver så bra! Jeg elsker å klikke meg innom her <3 Håper søndagen din er fin! Klem
Tusen takk, Janne! Du er flott du og 😀
God søndag til deg og 🙂 Klem!