Sweater from Gina Tricot
Den personen jeg er, den personen jeg ønsker å være og den personen andre ønsker at jeg skal være. De tre personlighetene som konstant driver meg til vanvidd. Uten å høre for dramatisk ut så har jeg i det siste beveget meg inn i en ny eksistensiell krise. Hvorfor er det sånn at man alltid møter på disse så ofte som en gang i året? Jeg velger å tro at man som ung går igjennom faser veldig raskt – og veldig ofte. Du blir kastet ut i livets realiteter, og kryper fortumlet ut av en tøff periode der man er nødt til spørre seg selv hva som foregår. Man er i konstant forandring og ser stadig vekk verden med nye øyne. Det merkelige er at det alltid er de samme tingene som tar deg igjen, og som får deg til å stille spørsmål ved den du er, hvilke valg du tar og hvilke handlinger du gjør for å komme nærmere drømmene dine. For meg er det i hvert fall sånn. Jeg begynner egentlig å se et mønster i det hele, så hvorfor er det slik at det kommer så brått på meg hver gang? Hvorfor kan man ikke en gang for alle ta tak i problemene som stadig vekk holder en tilbake?
Det er sånn det er å leve. Løse alt? Skjønne alt… En gang for alle? Det gjelds ikke. Heldigvis.
du skriver så utrolig bra, kjenner meg veldig igjen… <3
Tusen takk, Sofie <3
Du skriver utrolig bra. Fulgt deg en stund nå:) leser en bok av Tormod Huseby, Alene Naken- hvorfor er vi redd for å være oss selv? Utrolig god bok, anbefales på det varmeste:) Veldig interessant og forklarer hvordan vi er og hvorfor vi gjør og er slik vi er. Ikke kjedelig et sekund! Bare et lite tips!

God påske!
Tusen takk, Ingvild
Så koselig å høre at du følger med! Jeg skal absolutt notere meg ned boktipsene dine. Men vil man noen gang lære seg å være seg selv 100 prosent?
God påske til deg også!
Du er så flott, Marie, og skriver så bra! Jeg elsker å klikke meg innom her <3 Håper søndagen din er fin! Klem
Tusen takk, Janne! Du er flott du og
God søndag til deg og
Klem!