Året på haugen

Altså hjelpes som tiden flyr, dere. For nøyaktig ett år siden stod jeg på alle fire og skrudde sammen IKEA-møbler til klokken ble fem om morgenen. Hvorfor er det ingen som advarer mot det rene helvetet som utspiller seg når man skrur sammen sine egne møbler? Blytunge deler, en skrue her, en skrue der og femti punkter i bruksanvisningen. Ååååja, du skrudde den skruen inn i feil hull, du ja? Vel, føkk off nå kan du ikke gå tilbake dessverre.

Jeg husker fortsatt hvor optimistisk jeg var til å begynne med da jeg skulle skru sammen sengen min. Jeg dobbeltsjekket bruksanvisningen minst ti ganger for hvert punkt, men fem timer senere stod jeg der og kjeftet på kjæresten min; NEI, JEG HAR IKKE SKRUDD DEN JÆVLA BITEN PÅ FEIL SIDE AV RAMMEN! Jeg hadde selvfølgelig skrudd biten på feil side av rammen. Og måtte begynne helt på nytt. Èn ting er i hvert fall sikkert; hvis du finner deg en mann som fortsatt er glad i deg etter at dere har skrudd sammen møbler fra IKEA, så vet du at du har skutt gull-fuglen. Verdens mest tålmodige type, ass.

Jeg hadde lett lenge etter et sted i hovedstaden – uten hell. Det var viktig for meg å velge riktig når jeg skulle flytte til byen for første gang. Det måtte føles ut som et hjem, og magefølelsen hadde vært ikke riktig på de første visningene jeg var på. Til slutt ga jeg opp. En tid etter skulle jeg bare sjekke for moro skyld om det hadde dukket noe opp i min favoritt-del av byen, og til min store overraskelse så var det da jeg fant det perfekte stedet for meg. Jeg skrev under på kontrakt, flyttet inn og her har jeg bodd siden.

For meg har opplevelsen ved å flytte ut for første gang vært veldig befriende – og ikke minst lærerikt. Jeg hadde vært klar for å forlate redet ganske lenge, men jeg hadde også vanskeligheter med å gi slipp det trygge hjemmet jeg hadde hatt hele livet. Kom det til å gå bra? Finner jeg det riktige stedet? Er det verdt pengene? Kommer det til å bli mange utfordringer? Ja, selvfølgelig har jeg møtt på utfordringer, men de er alle erfaringer jeg har lært av og som jeg tar med meg videre inn i voksenlivet. Jeg elsker å pusle for meg selv, ta ansvar for meg og mitt, og herregud jeg skal ikke lyve; jeg er så sykt by-menneske. Det er ingenting som er deiligere enn å bo midt i sentrum, med alt du trenger rett på utsiden av døren. Det minner meg forresten på at jeg må ringe den lokale thai-sjappa nå for å bestille en porsjon med panang curry. Håper dere får en fin kveld!

Legg igjen en kommentar til Kamilla Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Du kan trygt si at jeg har skutt gullfuglen. I likhet med min far så blir jeg oppriktig hissig når jeg skrur sammen IKEA møbler, og det går dessverre utover min bedre halvdel. Som den interiør glade og ubesluttsomme personen jeg er så kan man trygt si at det har blitt noen møbler gjennom de årene vi har vært sammen. Og det har også resultert i x-antall utbrudd fra meg, haha ! Jeg merker at jeg skjemmes over egen oppførsel, og er evig takknemlig for at jeg er sammen med verdens mest tålmodige mann som holder ut med meg den dag i dag 🙈😄 Det er godt å høre at det er flere av oss, får meg til å føle meg litt mindre dum 🙌🏼