Jævla søringer

Og så var jeg tilbake i hovedstaden igjen. Tilbake til lukten av eksos, take-away curry og svette folk på bussen. Tilbake til en by der en klar stjernehimmel bare er en ønskedrøm. Jeg prøver å sove, men døgnrytmen min er fortsatt på Lofoten-tid. Oppe i nord blir det nemlig kveld allerede klokken to om dagen.

Jeg har forresten lært meg et nytt uttrykk i helgen; jævla søringer. Da jeg hørte det for første gang gikk jeg i full protest; Hallo! Jeg er da søren meg ikke sørlending! Så fikk jeg forklart at for en nordlending er alle sør for nordnorge såkalte søringer. Det vil si; alle andre enn nordlendinger. Og fra spedbarnsalder blir de trent opp til å mislike oss byfolk.

Men det er vel kanskje ikke så rart at de rynker på brynene når vi kommer på besøk? Vi søringer som er på sightseeing i de eksos-sprutende bilene våres, som snobber oss med fancy merkeklær og vimser rundt på strendene i paljettklær for å ta kule bilder vi kan vise frem til folk hjemme. Eller vent… det siste er vel kanskje bare meg. I helgen ble jeg sikkert kalt jævla søring minst femten ganger. Likevel kan jeg ikke unngå å like nordlendinger. De skyter kanskje inn noen spisse kommentarer, men så gir de deg et lurt smil etterpå. Jævla luringer.

Nå er jeg i hvert fall hjemme igjen, og er klar for å ta fatt på en ny uke. Været var helt elendig oppe i nord, så jeg fikk hverken tatt i bruk fjellskoene mine eller knipset mange bilder av den flotte naturen. Jeg rakk derimot å gjennomføre min plikt som jævla søring, da jeg tok disse bildene med den nye paljett-bodyen min på stranden i går formiddag rett før solen gikk ned. Viser dere flere litt senere!