The fear

En liten hilsen fra en helt neddopet frøken.  Det var i går kveld at det slo meg; jeg skal ut og fly på søndag. Og jeg skal ikke på en liten flytur heller, men i hele 11 timer. Hele 11 timer!! Denne Thailand-turen, som jeg skal på med kjæresten min, har egentlig vært planlagt veldig spontant. Da han spurte meg om det første gangen før jul brånektet jeg, men da jeg fikk høre om andres erfaringer med beroligende piller mot flyskrekk, så begynte jeg allikevel å leke med tanken. Til slutt sa jeg derfor ja.

Det eneste (eller skal jeg si største) problemet er at jeg har tenkt på denne turen her som noe ikke-virkelig. Jeg har tenkt at det er noe jeg har innbilt meg, og jeg har derfor ikke forholdt meg til faktumet at jeg skal sitte på et fly i så mange timer. Bare tanken på det gjør meg helt kvalm. All planlegging i form av å bestille alle flybilletter, hotell, ta vaksiner osv. er ting jeg har utsatt til siste sekund. Jeg har utsatt det fordi jeg ikke har villet forholde meg til virkeligheten. Det er som om jeg bare har skjøvet det under et teppe, i håp om at det skal forsvinne.

I går kveld traff det meg. Jeg hadde hastet i meg Kolera-vaksinen (som jeg egentlig skulle ha tatt for senest tre uker siden) og kvalmen tok meg. Dersom jeg ikke dør av flyturen, så kommer Kolera, Hepatitt A, B og alle de andre vaksinene jeg IKKE har tatt til å gjøre opp for det. Panikken begynte å gripe fatt om bena mine. Det gikk opp for meg at alt det jeg trodde jeg hadde gledet meg til, plutselig var nedtynget av alt stresset rundt reisen og frykten min for å gå ombord det flyet. Så går jeg tilfeldigvis inn på VG, og det første som møter meg er flyulykken i Spania. Alt blir svart; synet, følelsene og smaken i munnen min. Ut av øynene triller det plutselig ned tårer jeg ikke klarer å holde igjen lenger. Det går opp for meg hvor redd jeg egentlig er. Herregud, hvordan skal jeg klare dette?

Dagen i dag har derfor vært veldig tung. På grunn av de beroligende jeg måtte ta for å sove i går, så våknet jeg ikke opp før langt ute på dagen. Og nå for noen timer siden slo det meg også at det er onsdag allerede i morgen, dagen for Vixen Blog Awards, og jeg har ikke engang funnet ut hva jeg skal ha på meg. TID FOR TIMEOUT.