Si hallo til dagens ærlige bilde. Slik ser altså huden min ut akkurat nå. Selv om jeg har hatt problemer med huden min i mange år, så føles det alltid like kjipt hver gang huden min får et kraftig utbrudd slik som dette. Det føles kanskje enda kjipere nå, med tanke på at huden min hadde blitt så mye bedre etter alle rundene jeg hadde vært i gjennom med kjemisk peeling – helt til dette utbruddet meldte sin ankomst for noen uker siden.
Som jeg har fortalt dere tidligere, så er aknen min som oftest hormonelt betinget. Det vil si at jeg ikke kan kontrollere når disse kraftige utbruddene kommer, fordi det er hormonene som styrer oljeproduksjonen i huden min. Selv om jeg har hormonell akne, så er det likevel andre faktorer som kan være med på å sette i gang et utbrudd. Og denne gangen gjorde jeg noe jeg aldri skulle gjort.
Jeg tok en spraytan. Det er ikke noe jeg har tatt mange ganger, men dersom jeg skal noe helt spesielt (der det blir knipset bilder av en kropp som ellers ville vært veldig bleik), så føler jeg meg alltid freshere hvis jeg jukser meg til en dyp brunfarge som varer i et par dager. Dessverre har huden min reagert på å bli sprayet tidligere, og de få gangene jeg har gjort det, så har jeg fått et utbrudd i ansiktet nesten hver gang. Man skulle tro at jeg hadde lært av mine feil, men den gang ei.
«Skal du ha litt i ansiktet, også?» spurte dama som jobbet i salongen. «Ja, selvfølgelig skal jeg det!» lød ordene som kom ut av munnen min, men i mitt stille sinn hadde jeg mine tvil om dette var en god idé. Jeg prøvde å fortelle meg selv at jeg sannsynligvis kom til å få en kvise eller to, men det ville være så verdt det! Jeg tar det tilbake – okei?! Det var absolutt ikke verdt det! Allerede noen timer etter at fargen var sprayet på, så begynte jeg å kjenne at det kilte i ansiktet. En velkjent følelse av porer som tetter seg igjen, og som blir så forbanna betente at du nesten ikke klarer å vaske deg i ansiktet.
Jeg hadde heller ikke sett for meg at dette utbruddet skulle vare så lenge. Da jeg kom inn til hudpleieren min tidligere i dag, så ville jeg egentlig ikke ta enda en kjemisk peeling. Jeg var så demotivert, fordi jeg har vært igjennom så mange behandlinger, og sett vanvittig stor forbedring i huden over tid, men nå føles det plutselig ut som om jeg er tilbake der jeg startet. Jeg endte likevel opp med å ta en dyprens av huden og en siste peeling før sommeren. Hudpleieren min er jo tross alt eksperten, og hun mente at en peeling bare ville gjøre godt og være med på å raskere fjerne utbruddet som herjer i ansiktet mitt. Nå krysser jeg fingrene for at huden min blir bedre før ferien starter!