Hjem, kjære hjem

Og så var man mange mil unna kjærligheten og verdens koseligste bistro igjen. Jeg hadde lett takket ja til frokost på Charlotte hver eneste dag forråsirresånn. Når det er sagt så skulle jeg gjerne tatt med meg kjærligheten i kofferten òg, men heldigvis er det ikke lenge til han kommer hjem igjen på juleferie. Flyet mitt landet på norsk jord i går ettermiddag, og jeg var så utslått at jeg heldigvis snorket meg igjennom hele reisen. Det er alltid trist å måtte ta farvel med Krakow, og alt som hører med tilværelsen der nede, men samtidig er det også utrolig deilig å komme hjem til min egen hverdag – og ikke minst til min egen seng. Den har jeg savnet sårt!

Den siste tiden har jeg kjent på et behov for forandring. Jeg blir hele tiden påvirket av folk rundt meg, og kjenner et press på å følge den samme oppskriften som alle andre. Du skal være ditt og du skal gjøre datt. Midt oppe i prestasjonsstresset føler jeg at jeg mister meg selv, og inspirasjonen og gleden i meg synker gradvis. Jeg tror at oppskriften på lykke er å følge sin egen vei, og finne inspirasjonen hos seg selv – og ikke være avhengige av andre for å finne den.

Med julen rett rundt hjørnet kjenner jeg at følelsen i meg forandres. Slik er det hvert eneste år. Det er følelsen av vinter som virkelig får meg til å reflektere over livet. Jeg begynner å tenke mer. Man forandrer seg så mye i løpet av ett år, og det siste året har jeg vokst mye mer enn jeg trodde var mulig. Jeg vil ringe opp en jeg er glad, se en god film, jeg vil få kontroll over tingene i livet mitt som er rotete og kjenne på gleden i å rydde opp i dyben av dem – og ikke bare på overflaten. Jeg vil gjøre ting som gir meg glede og inspirasjon. Ikke bare følge en felles oppskrift som flertallet mener vil gi deg lykke. Lykke er en individuell ting. Glem aldri det!

I kveld skal jeg avgårde på julebord sammen med Gina Tricot. Dette blir mitt første julebord i år, så dere kan tro jeg gleder meg! Som jeg nevnte for dere i helgen så venter det mange spennende konkurranser på dere her på bloggen denne uken. Hold dere oppdatert her inne i løpet av kvelden! Jeg skal nemlig dele ut VIP-billetter til helgens kuleste event!

JEG HAR VERDENS BESTE LESERE!

Herregud, dere! I går kveld fikk jeg vite at dere har nominert meg fram som semifinalist under årets Vixen Blog Awards! Jeg har ikke ORD. Dere er virkelig verdens fineste og beste lesere! Og det er ikke hvilken som helst kategori jeg stiller i heller, for dere har nemlig nominert meg under «folkets favoritt» som er en hundre prosent leserbestemt kategori. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si! Tusen takk verdens fineste mennesker!

I min kategori stiller jeg sammen med flere av Norges aller største bloggere, og det synes jeg er helt surrealistisk. Det siste året har jeg jobbet rumpa av meg for å perfeksjonere bloggen så mye som mulig. Jeg har sittet oppe til langt på natt, hatt veldig tøffe dager og jeg stiller garantert sterkt i konkurransen for min generasjons mest usosiale person. Det er derfor ekstra stas at dere setter pris på det jeg gjør! Sammenliknet med de andre i min kategori føler jeg meg som litt av en underdog, og jeg forventer absolutt ikke å stikke avgårde med seieren. Men hvor moro hadde det ikke vært da? Jeg hadde satt uendelig stor pris på om dere ville stemt meg videre til den store finalen! Sender dere masse kjærlighet!

STEM MEG VIDERE HER!

INNEHOLDER ANNONSELENKER

1. HER, 2. HER, 3. HER, 4. HER, 5. HER, 6. HER, 7. HER (annonselenker)

Her har dere min ønskeliste denne uken! Er det bare jeg som synes det er så mye fint i nettbutikkene nå? Jeg har skapet fullt av partyklær, men allikevel kommer jeg alltid over nye plagg som gjør at det klør litt ekstra i fingrene. Jeg elsker at denne sesongens partyplagg kommer i fløyel og i tynne materialer med diskré glitter! Personlig synes jeg plagg heldekket i paljetter fort kan bli for mye, men derimot synes jeg det er så fint når glitteret er tonet ned. Åååå som jeg gleder meg til jul nå! Jeg har også fikset en rabattkode til dere som gir dere 18 % på alt av NLY brands! Koden er gyldig til kl 15.00 i morgen. Happy shopping girlies!
_

My office for the week

Hei mine fine! Har dere det bra? Først og fremst må jeg bare takke for alle de rørende og fine kommentarene på innlegget mitt tidligere denne uken. Livet byr dessverre på noen utfordringer av og til, men heldigvis kommer man over det verste med tiden. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har vært litt overfølsom de siste dagene, men jeg må ærlig talt innrømme at jeg felte en liten tåre etter å ha lest igjennom noe av det dere skrev til meg. Jeg får bare lyst til å hoppe inn igjennom skjermen her og gi dere alle sammen en lang og god klem. Dere er virkelig best! Så igjen – tusen takk for at dere er dere!

Til alle dere som følger min crazy/kleine/litt morsomme snapchat-konto, så har dere kanskje fått med dere hvor jeg befinner meg nå? Forrige uke bestilte jeg nemlig en aldri så liten spontan-tur ned til Krakow for å besøke kjæresten min igjen, og i går ettermiddag var jeg tilbake på polsk jord. Dette blir derfor mitt lille bloggkontor de neste dagene! Jeg elsker å reise ned hit, og med tanke på hvor mange ganger jeg er her i løpet av året, så har det blitt litt som et andre hjem for meg. Home is where love is. Uansett hvor klisjé det nå enn høres ut.

Jeg våknet opp godt uthvilt i dag og startet dagen min med en kaffe, brie-baguette og en fersk croissant som jeg kjøpte på bakeriet nede i gaten. Jeg kan dele oppskriften på baguetten senere. Den er bare så god! Nå kom kjæresten min nettopp inn døren her, og vi skal slappe av litt før vi skal ut på noen ærender senere i kveld. Jeg ser at en del av dere ønsker seg et nytt innlegg om avstandsforhold, og jeg har bestemt meg for å skrive et nytt et nå denne uken. Er det noe dere lurer på, så er det bare å rope ut! Vi snakkes senere!

_
Hei kjære dere. Jeg vet jeg kanskje burde la være å si noe i det hele tatt, men jeg føler for å forklare dere hvorfor det har vært så stille her inne i det siste. Selv om det ikke kan virke sånn, så er det en del ting som skjer i privatlivet mitt. De siste ukene har det bygget seg opp så mange problemer rundt meg som tynger forferdelig på skuldrene mine. Jeg har vært positiv, til tross for at jeg er stresset, og jeg har forsøkt å løse opp i problemene hver for seg. Ett steg av gangen. Forhåpentligvis ville jeg klare å komme meg ut av det til slutt, tenkte jeg.

Dessverre er det mye her i livet som ikke kan planlegges. Du kan gå et skritt fram, for så å havne to skritt tilbake igjen. Man kan ikke gå tilbake i tid og gjøre om på det som allerede har skjedd. Selv om jeg så inderlig kunne ønske at jeg satt her med en tidsmaskin akkurat nå. Livet byr også på problemer du aldri i verden kunne forutsett, og det eneste man kan gjøre er å prøve og akseptere at urettferdighet er uunngåelig her i livet. Da får man heller være takknemlig for at alt ikke er urettferdig hele tiden, selv om det kanskje føles sånn i hetens øyeblikk. Jeg søker verken medlidenhet eller oppmerksomhet med dette innlegget, og jeg kommer heller ikke til å gå dypere inn på hva som egentlig har skjedd. Det er bare blitt for mye for meg, rett og slett. Både ting som er ukompliserte og mest ergelige, men også problemer som går langt dypere enn som så.

I løpet av mine 21 år her i verden har jeg lært meg til at de fleste kun har tanke for seg selv og sine egne problemer. Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis er noe bedre, men jeg har uansett erfart at det sjeldent har noe for seg å lempe sine egne problemer over på andre og forvente å få forståelse. De fleste vil bare oppfatte deg som negativ, eller så vil de aldri kunne sette seg inn i hvordan du egentlig har det. Jeg er veldig glad for at jeg har mine nærmeste rundt meg som kan støtte meg selv om de kanskje ikke forstår hvordan jeg selv opplever problemene mine. Det eneste jeg trenger er støtten, og kjærligheten fra dem som står ved siden av meg uansett hva jeg måtte gå igjennom. Det er ekte kjærlighet. Og det er slike mennesker jeg unner alle å ha i livet sitt.

Det er utrolig hvor godt det er å få satt tankene og følelsene sine til ord. Akkurat nå kjennes den store klumpen i magen ørlite mindre. Jeg er så glad for hver eneste en av dere, og dere aner ikke hvor takknemlig jeg er for at dere hele tiden titter innom her. Hvis det er noen som holder meg gående her i livet, så er det faktisk dere! Og jeg håper dere finner forståelse for at jeg trekker meg litt tilbake i dag. Så lover jeg å komme tilbake til dere så fort jeg kan. Jeg må lære meg å puste normalt igjen.

Mange gode klemmer til dere ♥