På jakt etter min indre Carrie Bradshaw.

Det er en ny dag. Alarmklokken vekker deg og du ligger i tjue minutter på telefonen bare for å la det skarpe lyset lure hjernen din til å tro at klokken faktisk ikke er seks om morgenen. Du drar deg opp av sengen, styrter ned en kopp kaffe og går på badet for å legge på en maske med sminke. Du vet; bare for å lure folk på bussen til å tro at du ikke har mørke ringer under øynene klokken seks om morgenen. Okei, hva er neste steg? Jo – antrekk! I skapet henger det mange kule plagg som fortsatt har merkelappen på. Ved siden av alle de kule plaggene henger en vanlig sort bukse, og en kjedelig beige genser. Du ser på klokka; ti minutter til bussen går. Faen. Da får det bli den trygge hverdagsuniformen i dag også.

Hvorfor blir det alltid sånn? Jeg tror svaret på dette spørsmålet er en kombinasjon av dårlig planlegging og ren feighet. Vi nordmenn har jo en tendens til å kle oss i antrekk som får oss til å skli rett inn i folkemengden. Det hender en sjelden gang at jeg bryter ut av mønsteret mitt, og tar på meg noe jeg ellers aldri hadde hatt guts til å gå med. Jeg spankulerer nedover gaten, og vokser plutselig flere meter i selvtillit. Jeg svever på en sky der jeg har følelsen av at jeg kan klare alt! Og det er denne følelsen jeg nå gjerne vil jakte mer på. Derfor har jeg satt meg et nytt mål i tiden som kommer; det er på tide å tråkke ut av komfortsonen. Det er på tide å drite litt i hva alle andre måtte mene om meg. Hva er det verste som kan skje? Jeg får kanskje noen rare blikk og kommentarer. Jeg ser kanskje tilbake på bilder om ti år og tenker; hva i alle dager tenkte jeg på? Men den trygge hverdagsuniformen gir meg faktisk ingenting. Kun trygghet. Det er på tide å embrace min indre Carrie Bradshaw. Er dere med meg?

Antrekk:
T-skjorte fra Bikbok
Skjørt fra Gina Tricot
Sneakers fra Adidas
Solbriller fra Céline
Ringer fra Dyrberg/Kern

Bok: Forbilde av Sophie Elise
Antrekk: favorittjoggisen
Sang: «Far from the tree» av Bob Moses
I glasset: rødvin, rødvin, rødvin

«This year for Halloween I’m going to be sleeping beauty.
You can find me asleep. At home.»

Er det fredag allerede, sier du? Hjelp, som tiden flyr! For nøyaktig ett år siden stod jeg hjemme foran speilet og tegnet på en søt muse-nese med en svart eyeliner. Jeg hadde store forventinger til årets morsomste kveld, for det er jo den ene kvelden i året der vi jenter kan kle oss så horete vi bare vil – uten at noen har rett til å dømme oss for det (les: mean girls halloween rule number one). Dessverre bar kostymet mitt også med seg tidenes ulykke. Kvelden startet med at mobilen falt ut av lomma da jeg løp til t-banen – skjermen knuste big time, jeg rakk ikke vorset og det hele resulterte i at jeg chugget en hel flaske vin på gata før jeg dro inn på utestedet (no shame what-so-ever). Etter noen timer på et utested fylt med lunkne folk som aldri danser på fylla, satte jeg meg på nattbussen hjemover og det var da jeg oppdaget – til min store skrekk – at kameraet var borte fra vesken. FML.

Da jeg våknet opp med tidenes fylleangst dagen derpå bestemte meg for å aldri røre alkohol igjen. Vel… Jeg har ikke akkurat holdt dette løftet kan jeg fortelle dere, men jeg har i hvert fall lært meg at halloween fort blir en kveld der folk på byen som oftest blir motbydelig fulle og fæle (meg selv inkludert, tror jeg). I år har jeg bestemt meg for å kle meg ut som askepott. Jeg skal ligge og sove – hjemme i min egen seng. Jeg skal lese i boken til Sophie Elise, drikke masse rødvin og høre på mæd bra musikk. Snakkes!

Kaffe 24/7, hver eneste dag.

I dag er bare en sånn dag der alt er fint. Solen skinner, mennesker smiler når de går forbi deg på gaten og livet ler. Hallo – jeg har det så bra! Etter flere dager med gråvær bestemte endelig solen seg for å titte fram igjen, så i dag tidlig møtte jeg opp Felicia for en kaffe i solen før vi dro inn på kontoret. Nå er det ikke lenge før jeg kan avsløre det store prosjektet vi har jobbet med de siste ukene. Er det noen av dere som har klart å gjette seg til hva det kan være? Iiik – I’m so freaking excited!

Musikk er noe jeg sjeldent deler med dere, men her om dagen slo det meg; er ikke det litt rart? For er det noe hjertet mitt virkelig banker for, så er det nettopp det. Musikk. Jeg elsker mennesker, fotografering og mote, men min aller største lidenskap i livet er vakker lyd som tar meg avsted til en drømmeverden jeg skaper i tankene mine. Det er mitt fristed, og det er en verden der tid ikke eksisterer. Da jeg var yngre tok jeg sangtimer, og da jeg kom hjem på jenterommet etterpå kunne jeg stå og synge i flere timer uten at jeg enset hvor mye klokken var blitt. Da jeg var tenåring kunne jeg sette på spillelisten min før jeg la meg i sengen, og før jeg visste ordet av det ringte alarmklokken min – uten at jeg hadde fått et eneste minutt på øyet.

Med andre ord; jeg elsker musikk. Derfor tenkte jeg at det var på tide å dele litt av musikken min med dere. Dere skal vite at jeg ikke har en mainstream musikksmak, og det er sikkert flere av dere som ikke kommer til å like den. Men jeg deler høstlisten min nå i håp om at jeg i hvert fall kan treffe et par sjeler der ute som kanskje har samme musikksmak som meg selv. Jeg kommer til å oppdatere denne listen helt til snøen faller!
_

Hør ‘høstlista’ på Spotify HER.

HEADSET FRA URBANEARS (SPONSET)

INVITERT AV DERMANOR

Tjena! Har dere hatt en bra start på uken? Klokken fem mandag morgen (noe redusert etter Sophie Elise’s bokfest kvelden før) krabbet jeg meg ut av sengen, og et par timer senere løp jeg rundt i København fra et møte til et annet. I går morges stilte jeg opp like tidlig på flyplassen, men denne gangen skulle flyet ta meg til Stockholm i stedet. Jetset life, ass! Det amerikanske make-up merket Buxom skal snart lanseres i Norden, og jeg kan nesten ikke forklare dere hvor mye jeg gleder meg. Her var det mye bra saker! Jeg pleier som regel å drasse med meg den digre klossen av et speilreflekskamera (som jeg er veldig stolt eier av), men jeg håper dere kan sette pris på et par mobilbilder av og til også.