Har du hørt om jenta som gikk rett inn på butikken, fant seg et par jeans (som satt perfekt på første forsøk) og gikk lykkelig ut igjen? Det hadde ikke jeg heller, før jeg opplevde det selv her om dagen. Etter at jeg hadde betalt for mine nye jeans stoppet jeg innom skobutikken. Kanskje jeg kunne finne sneakersene jeg hadde ønsket meg i evigheter?

Har dere disse i trettiåtte og en halv? spurte jeg dama bak kassa. Ja, det har vi faktisk! Det er det aller siste paret vi har! Nå skal jeg ikke overdrive her, men jeg sverger at sneaker-dama i meg fikk et lite hjerteinfarkt i det øyeblikket. En tusenlapp fattigere forlot jeg butikken med mine nye favorittsko.Det er vel lov å ha litt flaks i blant? Hilsen frøkna som gleder seg til å danse i nye sneakers til helgen!

I samarbeid med Telenor

Omvendt SWAP-challenge

Marie, er du klar for å leve 48 timer uten smarttelefonen din? spurte Christina. Nei, det er jeg vel absolutt ikke?!

Jeg må ærlig innrømme at jeg var skeptisk (og ganske livredd) da jeg ble utfordret til å ha en omvendt SWAP-challenge hvor jeg skulle bytte ut min aller beste venn, smarttelefonen, med en gammel Nokia 3510i. Likevel var det en liten del av meg som ble nysgjerrig. Hvor avhengig er jeg egentlig av smarttelefonen min?

Det startet greit. Jeg slo av telefonen min og ba noen om å legge den på et hemmelig sted (i tilfelle jeg skulle få et tilbakefall). Det var morsomt å snoke rundt på min aller første mobiltelefon, høre på alle de gamle ringetonene og skrive SMSer med tastene. Kanskje disse 48 timene ville gå over fortere enn forventet?

Men det skulle ikke gå lenger enn fem timer før jeg begynte å bli gal. Har noen sendt meg mail? Skjer det noe kult på snapchat? Har jeg gått glipp av noe på insta? Dette var visst ikke så morsomt likevel… Og jeg må bare få lov til å si; mitt navn er Marie Wolla og jeg er veldig avhengig av smarttelefonen min!

Les om fordelene med Telenor YNG, HER!

Til tross for mange dårlige opplevelser alene i et klamt prøverom, så er jeg like optimistisk hver gang jeg går inn i en butikk. Jeg tar et dypt pustetrekk med magen og tenker for meg selv; I dag, Marie. I dag er dagen du skal finne de perfekte jeansene!

Det er jo lov å drømme…

Jeg og venninnen min løper rundt i butikken, og jeg river med meg seks utvalgte kandidater. Jeg ser ned på fangsten min. Minst to av disse burde vel passe? Desto høyere antall, desto høyere er sannsynligheten for å finne den ene rette. Er ikke det en ganske god strategi da?

Vel inne i prøverommet ber jeg en stille bønn før jeg hopper inn i første bukse. Den har ikke kommet lenger enn til halvveis på lårene før den stopper rett under den kroppsdelen mamma har gitt meg. Jeg skal ikke lyve og si at en stor bakdel ikke har gitt meg noen fordeler her i livet, men på jeansshopping er den absolutt min største ulempe. Takk mamma.

Jeg kjemper meg inn i andre kandidat. Denne er i én størrelse større, og jeg får den faktisk over rumpa. Er det dette man kan kalle et mirakel? Jeg snur meg rundt og møter speilbildet mitt; rumpa ser ut som en stappa pølse, men buksebena derimot ser ut som to digre potetsekker. Hvor vanskelig kan det være å finne en bukse som passer?

Seks jeans og X antall bollemus-situasjoner senere gir jeg opp og går tomhendt ut av butikken. Venninnen min fant seg to nye jeans (fordi hun er av den sjeldne typen som ser nøyaktig ut som modellene butikken bruker i reklamene sine). Kanskje jeg skal begynne å sy mine egne bukser?

Høre på musikk når jeg pusser tennene: Dette er en vane jeg har fått etter at jeg fikk meg trådløse hodetelefoner. Jeg skrur spillelisten på høyeste volum (for å overdøve den elektriske tannbørsten) og danser rundt på badet med tannkrem rennende nedover munnvikene. For let’s face it; tannpussen er dritkjedelig, og jeg kan fortelle dere at den blir ti ganger bedre med favorittmusikken på ørene!

Legge seg ned i rent sengetøy med nyshavede legger etter en lang dusj: Behøver jeg å forklare denne? Det er rett og slett verdens deiligste følelse! Og enda deiligere er det om sengetøyet er i god kvalitet. Sengen er mitt viktigste møbel, og jeg investerer i sengesett av egyptisk bomull. Verdt hver eneste krone!

Kaffestund på morgenkvisten: Jeg setter alltid av ti minutter på morgenen til å nyte en kopp med rykende varm kaffe. Det gjør noe helt spesielt med humøret mitt!

Chips og dip: Fordi det er det beste i verden, vel? Jeg vet ikke hva rekorden min er, men jeg kan gjerne sluke en hel chipspose (og en boks med dip) på en halvtime. Plis si at jeg ikke er den eneste?

Kjøpe blomster: Endelig er det vår, og det betyr selvfølgelig at favorittblomsten min er tilbake i butikkene (peoner). Jeg blir så glad av å ha blomster stående på kontorplassen min, og noe sier meg at jeg kommer til å svi av en del hundrelapper på peoner den neste måneden…

Hva er dine?

Solbriller fra Asos & genser fra Zara

Fy søren så fort denne uken har gått! Og for en dag jeg har hatt! Hvis noen hadde fortalt meg for ett år siden at jeg skulle spankulere rundt på Bislett med en diger oppblåsbar palme og dele ut chipsposer til fremmede mennesker, så hadde jeg nok aldri trodd dem. Min jobb er virkelig alt annet enn kjedelig! Jeg møter på nye utfordringer hver dag som gjør at jeg stadig vekk legger meg i sengen med et smil om munnen. Nå banker snart helgen på døren, og jeg gleder meg til å nyte fredagskvelden min ute i solen med hvitvin og reker! Har dere hatt en bra uke så langt?