LACE ON TOP

Similar shirt – here!
Dress – here!

Du vet du har vært lenge borte fra omverdenen når det begynner å tikke inn bekymringsmeldinger på telefonen din. Går alt bra med deg? Det gikk opp for meg at det kanskje var på tide å gi dere en liten oppdatering. Jeg vil gjerne unngå å snakke for mye om sykdom her på bloggen, men nå har det seg altså slik at jeg har fått en lungeinfeksjon som jeg har forsøkt å bli kvitt hele sommeren. Derfor har jeg vært ekstra fraværende her inne. Jeg savner å skrive til dere, og jeg savner å inspirere dere med min lidenskap for bilder og klær. Nå har jeg jo fått gleden av å leve i denne bloggboblen i et helt år, men dessverre føler jeg også at jeg har mistet mye av lidenskapen jeg hadde til å begynne med – på den tiden da bloggen min bare var en hobby. Fra nå av skal jeg derfor kjøre mitt eget løp, og forsøke å gjøre mye mer det jeg selv liker, uten å bli for mye påvirket av andre bloggere rundt meg. For å leve et kreativt liv må man miste frykten for hva alle andre måtte mene om det du gjør. Og det er nøyaktig det livsmottoet jeg skal leve etter denne høsten! Hvem er med meg?

_

You know you’ve been distant from the outside world, when your friends are starting to get really concerned. Is everything alright? And that’s when I realized it was time to give you guys an update too. I’m doing better! I don’t feel like talking too much about bad health on my blog, but I wanted to explain the reason to why I’ve been so distant lately. I’ve got a lunginfection that is taking forever to get rid off. I miss writing, and inspiring you with my passion for photography and clothes. I’ve had the privilege of working as a full-time blogger this past year, but unfortunately I do feel that I’ve lost a lot of the passion and creativity that I had to begin with – back to when my blog was only a hobby. And that’s why I have decided to do my own thing from now on, without getting so affected by what other bloggers are doing. To live a creative life we must lose our fear of being wrong. Am I right? *oh, the irony of that last sentence*