En perfekt dag

Hei babes! Her kommer en liten oppdatering fra en frøken som endelig begynner å kvikne til etter en (litt for) morsom 17. mai-feiring. Dagen startet med at jeg forsov meg, men på mirakuløst vis fikk jeg kastet på meg både bunad og sminke på null-komma-svisj, og rakk søren meg frokosten i tide. I tillegg til det fikk jeg også laget meg en oppsatt frisyre til bunaden. Jeg må bare få sagt det; jeg er rett og slett helt elendig på hår-styling! Hvert år googler jeg i ren desperasjon etter enkle frisyrer, men jeg har liksom aldri fått det helt til. Denne gangen fant jeg heldigvis en frisyre som var enkel nok for meg å få til, og ved hjelp av tjue bobbypins (og noen liter hårspray) holdt frisyren seg på plass hele dagen. Jeg er stolt eier av en Øst-Telemarksbunad, og personlig synes jeg en så flott detaljert bunad krever en oppsatt frisyre, fremfor å la håret henge løst.

Da jeg var yngre var jeg ikke så glad i å feire 17.mai. Både fordi jeg mange år i barndommen måtte gå i korps-uniform (veldig traumatiserende for et lite barn som egentlig ville ha på seg prinsesse-kjoler) og fordi jeg ikke hadde så mange venner jeg kunne feire dagen med. Et eller annet sted på veien inn i voksenlivet har jeg funnet meg noen sjeldne mennesker som nå har blitt mine nærmeste venner, og som jeg har feiret dagen med de siste årene. Når man vokser opp på et lite tettsted er det ikke alltid like lett å finne folk man klaffer med, så for meg har det vært viktigere å bli kjent med nye mennesker på veier jeg har gått alene. I dag er jeg veldig takknemlig for dette, for jeg har funnet mennesker som ser meg og som setter pris på meg for den jeg er, uten at jeg behøver å late som at jeg er noe annet. Jeg har ikke hundrevis av venner, men de få jeg har betyr mer for meg enn noe annet.

Vanligvis pleier det å være veldig kaotisk etter frokost, og ofte ender man opp med å vimse rundt fra et utested til et annet. I år hadde vi heldigvis blitt enige om hvor vi ville dra på forhånd, så etter at champagnen og dadlene med bacon var inntatt dro vi ned til sentrum for å ta noen drinker. Etter å ha kost oss på MESH i noen timer tuslet vi tilbake til leiligheten og danset til gamle klassikere resten av kvelden. Jeg blir så varm i hjertet på dager som denne. Vi er det eneste landet i verden som feirer nasjonaldagen vår på denne måten, og det synes jeg er så fint. Ja, det er veldig høy drikkekultur på denne dagen (noe jeg mener vi kunne tonet litt ned på), men hvis man klarer å se igjennom det, så er 17. mai, i mine øyne, vår aller fineste tradisjon. Jeg håper dere hadde en fin feiring!