En gave til b-mennesker

I dag tidlig våknet jeg opp med masse energi etter å ha lagt meg tidlig kvelden før. Jeg liker nemlig ikke å sitte oppe til langt på natt og kaste bort tiden min på alt og ingenting. Dere vet; høre på musikk og stirre i veggen, se en film du har sett hundre ganger før eller begynne på vårrengjøringen av garderoben klokken ett om natten. Sånne ting driver ikke jeg med. Okei da, så lyver jeg kanskje bittelitt. Jeg liker å fortelle meg selv at jeg en dag kommer til å ta livet av b-mennesket i meg og leve lykkelig i alle mine dager, men innerst inne så vet jeg at jeg aldri kommer til å forandre meg. Bare ta en titt på pappa for eksempel. Han er nemlig helt lik. Eplet faller kanskje ikke så langt fra stammen likevel.

Heldigvis har jeg (med pappas oppdragelse i benmargen) lært meg den gylne regelen alle b-mennesker må leve etter for å passe inn i samfunnet (det vil si å leve i det døgnet alle andre normale mennesker lever i); KAFFE!!! Kaffe er guds gave til oss som sjelden får mer enn fire timer på øyet om natten, og det er min eneste prioritet før klokken har blitt åtte om morgenen. I dag var intet unntak. Se forresten på ukens desidert beste innkjøp; denne rålekre dressen jeg fant på Zara tidligere i dag! Jeg vet ikke hvorfor, men en sofistikert dress er faktisk plagget jeg føler meg aller finest i. Dessverre er det ikke alltid like lett å finne dresser som sitter fint hele veien, men denne gjorde susen. Bena var selvfølgelig minst ti centimeter for lange, men hva gjør vel det når jeg er nabo med en skredder. Jeg sier det gjerne igjen ass; jeg elsker å bo i byen!