Søndag, klokken 16.56.
Her ligger jeg i senga og slaver foran den nye tv’n min. Eller… den er vel egentlig ikke helt ny, for jeg har allerede hatt den i et halvt år. Jeg tror ikke jeg har fortalt dere dette tidligere, men da jeg var på en lanseringsfest før sommerferien, så vant jeg en femtifem tommers tv! Jeg har aldri hatt noe vinnerlykke med meg, så jeg fikk sjokk da jeg plutselig kunne ta en tv (som var bredere enn min egen seng) med meg hjem. Herregud, så mye jeg lo den kvelden! Hvem vinner en tv til tjuefem tusen, liksom? Jeg glemmer aldri da jeg måtte opp på scenen foran to hundre fremmede mennesker for å hente premien min, og ble møtt av direktøren i Samsung som bare: HVORDAN FØLES DET? Og jeg bare: eeeeeehhhh…
Jeg hadde ikke bruk for en tv, så planen var egentlig å selge den videre og spare pengene til noe annet nyttig. Etter å ha hatt den ute til salgs en stund oppdaget jeg at det er få som er interesserte i å kjøpe en splitter ny tv brukt og uten kvittering. Derfor bestemte jeg meg for å beholde premien min selv. Stas det altså, men jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle innrede en så stor skjerm i den lille bula jeg bor i. Jeg har brukt vidvinkel-objektiv på bildet over, så det synes ikke så godt, men fy fillern så svær den er! Til slutt fikk den altså hedersplassen på kommoden ved sengen min, og jeg sier som jeg gjør med alle materialistiske ting; hvordan kunne jeg leve uten? Reality-programmene mine har aldri vært så skarpe!