Perfekt eksisterer ikke

«You are allowed to be both a masterpiece and
a work in progress at the same time.»

Jeg kom over dette fine sitatet i går, og det gav meg litt å tenke på. Jeg tar meg selv ofte i å bli så opphengt i å nå et mål at jeg nesten glemmer hva det vil si å leve. I mitt hode innbiller jeg meg at alt jeg gjør må være perfekt til enhver tid, og hvis jeg møter på et lite problem underveis, så kan hele verdenen min rase sammen. Hvorfor innbiller vi oss at alt må være så jævla perfekt hele tiden? Ja, selvfølgelig kan man levere bra, og noen ganger blir resultatet faktisk helt perfekt, men vi er vel ikke supermennesker heller?

Så gjorde du det kanskje ikke så bra denne gangen – men hva så? Du gav det likevel et forsøk? Jeg tror det er viktig å fokusere på prosessen i alt man gjør. Det er uansett aldri sånn at alle brikkene faller på plass når man har nådd målet sitt. Etter at et mål er nådd setter man seg som regel et nytt mål. Da er det viktig å gi seg selv en klapp på skulderen for det man har fått til, og ikke ta seg så nær av fartsdumper man møter på veien mot neste mål. Er dere ikke enige?