Torsdag klokken 18.27,
Bittelille julaften allerede? Jaja, det var den førjuls-tiden gitt… Helt inntil i går var jeg faktisk sikker på at jeg ikke kom til å komme i julestemning i år, men jeg er kanskje ikke alene om å føle det sånn? Når man blir eldre, enten om man studerer eller jobber, er hele desember måned fylt opp med (tilsynelatende) verden-går-under-om-jeg-ikke-blir-ferdig-med-dette-før-jul scenarioer som tar opp all plass for potensiell julestemning som prøver å presse seg på. Det er som om vi i underbevisstheten vet at vi ikke kan ta den i mot før vi har gjort oss ferdige med alle disse dødsviktige tingene, og først da kan vi slappe av og sone helt ut. I går sonet jeg endelig ut. Jeg hadde stått på hele dagen for å gjøre alt klart til pinnekjøtt-middagen jeg skulle servere for en hel gjeng med venner klokken fem. Jeg har aldri laget pinnekjøtt i hele mitt liv, så jeg var mildt sagt stressa. Da de første gjestene kom hadde jeg såvidt fått på meg klær etter dusjen, liksom. Middag ble i hvert fall til dessert, og dessert ble til helt sjukt koselig stemning i stua med norsk julemusikk og et tent juletre. Herregud, det er jul jo!
