Ute og kjører

Der var pcn min ja. Gjemt langt under alt kaoset og desperat trukket frem. Jeg hadde ikke glemt deg, men jeg har bare ignorert din eksistens, men nå har jeg et enormt eksponerings behov, så du ble nødvendig. Jeg lurer på hvor det hele begynte… Fra utsetting av problemer her og der til det totale kaoset jeg befinner meg i akkuratt nå. En ting jeg er nødt til å lære meg selv er å aldri utsette ting. Det er regel nummer en. Regel nummer to får bli å skrive resten av reglene eller med andre ord organisere livet mitt. Jeg som hadde en sånn bra motivasjon da sommeren gikk mot slutten. Det virker som evigheter siden nå. Jeg lurer fremdeles på hva som gikk galt på veien hit. Kan noen hjelpe meg opp fra gulvet og hjelpe meg å sette tingene mine inn i skuffer og skap?

Jeg har miset kontrollen på livet mitt. Igjen. Jeg vet med meg selv at det er ikke drømmene mine det er noe galt med. Tro meg, jeg setter meg høyere mål enn mange andre. Promblemet mitt er at jeg må ta det første steget. Jeg må skrive ned hva jeg må gjøre for å komme dit jeg vil og selvfølgelig også handle. Hvorfor skal det alltid være så vanskelig? Jeg vet jeg har en tendens til å høre melodramatisk ut og at mange har vanskeligheter for å lese følelsene mine, men det er faktisk fremtiden og livet min det er snakk om. For meg er det psykisk umulig å la det gå ukesvis uten å gjøre noe fornuftig med tiden min. Jeg blir så dårlig av det. Skjerpe meg, er det jeg må. Jeg håper jeg klarer å komme på rett vei igjen innen høstferien er over.

Den siste uken har jeg ikke gjort stort mye. Jeg var i oslo hele helgen, jeg har vært ute en del og i dag har jeg vært på tidenes dårligste frisørtime. Jeg skal ikke gå så mye i detaljer.Stakkars håret mitt og stakkars meg. Jeg sitter her og synes skikkelig synd på meg selv i kveld. Alt hva håret mitt har gjennomgått de siste årene, og fremdeles er det tørrere enn høstbladene ute. Huff. Nå må jeg stenge av den fine filmmusikken som sust og gått i ørene mine den siste timen og bevege meg bort til bestis. Trenger litt bestis-tid i kveld for å få meg på litt bedre tanker. Håper alle sammen har hatt en fantastisk ferie så langt. Blowkisses!!

Blogganbefaling: sofis snapshots

En av mine absolutte favorittbloggere er bloggen Sofis Snapshots. Bloggen skrives av den svenske journalisten og moteredaktøren Sofi Fahrmann som er bosatt i New York. Hun er flink til å oppdatere, har mange gode bilder og en klassisk og fin stil som man lar seg lett inspirere av. Hun er også sjefsredaktør for det svenske bladet Sofis mode og har mange gode trend-rapporter fra de seneste moteukene. Hun har en herlig blanding av mote og New York generelt. Elsker, elsker, elsker denne bloggen!

Ta en titt, her!

Just when I had you off my head, your voice comes thrashing wildly through my quiet bed

Hei dere! Må bare nevne hvor utrolig takknemlig jeg er for dere fantastiske lesere! Jeg ser at jeg har hele 95 følgere på bloglovin nå. Tusen takk for alle de fine ordene dere legger igjen på innleggene mine. Leser hver eneste en!

Akkuratt nå sitter jeg på bakrommet på jobben og venter på at toget mitt skal gå. Jeg pleier vanligvis å bli hentet etter jobb, men i dag ble det litt annerledes. Litt slitsomt, for da er jeg ikke hjemme før ved elleve-tiden, men jeg overlever fint! Ellers så har dagen i dag vært utrolig bra. Jeg og bedriften min i entreprenørskap har ENDELIG kommet frem til en forretningsidè etter mye tenking frem og tilbake. Har en veldig god følelse rundt dette her, så det blir utrolig deilig å starte opp for fullt.

Nå må jeg dra på meg mine killer shoes (de nyeste i samlingen, gjør vondere enn høye heler liksom), føttene mine er på dødsleiet at the moment. AU. Når jeg kommer hjem venter mat og en lang dusj. Og mest sannsynlig et fotbad om jeg får tid, haha. Ha en fantastisk kveld!


Legger med et sjarmerende bilde fra i sommer!