Mornin’

Vanlige folk har bilde av kjæresten sin på nattbordet. Jeg har et bilde av Sarah Jessica Parker løpende i en tyllkjole på Brooklyn Bridge ♥ Unnskyld, kjæresten min.

Enda en uke er over, og nå har vi offisielt stilt klokkene tilbake til vintertid. Vinden røsker tak og drar med deg alle de fargerike bevisene av høst og rydder plass for vinteren. Mørket har jo falt på for lenge siden, men jeg merker at det plutselig har blitt ekstra nødvendig med den gode kaffekoppen på morgenen. Søndager er definitivt min favorittdag i uken. Ingen plikter, ingen forventinger. Kun tid til å lade opp batteriene før en ny uke.

Denne søndagen trenger jeg kanskje litt ekstra hvile. I går skulle jeg nemlig overraske moren min med en bursdagsgave, så jeg listet meg opp trappen med pakken bak ryggen. I feil øyeblikk begynte pakken å vakle, og før jeg visste ordet at det hadde jeg strukket skulderen (som jeg har hatt betennelse i siden januar) for langt tilbake så den låste seg totalt. I sekundene etter lå jeg sammenkrøket i trappen og kjente at smerten spredte seg over hele ryggen og armen med tidenes verste krampe. Hele armen min ristet og tårene presset seg på. Det er så frustrerende å føle seg lenket fast på grunn av en evigvarende betennelse. Jeg savner å løpe, for selv en løpetur for meg setter betennelsen i fullspinn. Nå er det absolutt på tide å bekjempe den skulderen en gang for alle. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det, men nå har jeg fått nok!