Hjelp, har jeg blitt glad i å vaske?

#20ognoe

Med en jif universal i den ene hånden, og en svamp i den andre, går jeg til angrep på dusjkabinettet. Jeg stirrer med glede på flekkene som forsvinner under svampen og kjenner en varm følelse bre seg i magen. Vent nå litt! Har jeg blitt glad i å vaske?

Det har gått ni måneder siden jeg flyttet hjemmefra. Før den tid kunne jeg ikke fordra tanken på å fjerne langtidsboende hybelkaniner (som burde betalt husleie) eller bruke helgene mine på å skrubbe dusjen skinnende ren. Hva har skjedd? Hvorfor er det så digg når badet lukter klor?

Søsteren min er jo den som alltid har vært flink til å vaske! Hun er den som sorterer trusene sine etter farge, og som får spasmer hvis et melkeglass står på benken i lenger enn fem minutter. Jeg derimot er den i familien som bruker to uker på å pakke ut av en koffert etter en reise. Og hver gang jeg går inn i et rom, så er det bomba ti minutter senere. Jeg kan ikke ta på noe uten å rote – skjønner du?!

Så hvordan kan det ha seg at familiens største rotekopp har blitt glad i å vaske? Ikke vet jeg. Et mirakel kanskje? Har jeg blitt mer voksen? Eller er vaskingen bare noe jeg gjør for å utsette alle de andre kjipe voksentingene?