Hekta på chips

Når jeg forteller folk at jeg er avhengig av chips,
så er det ingen som tar meg seriøst.

De fleste ler når jeg forteller at jeg er avhengig av chips, men jeg tror ikke de forstår hvor alvorlig problemet er. Etter at latterkrampen har gått over spør de; hva er favorittchipsen din? Ville du virkelig spurt en alkoholiker hva de foretrakk å drikke?

Jeg husker ikke når avhengigheten min begynte, men den har definitivt vokst seg større over årene. Søsteren min har fortalt meg at vi begynte å spise chips etter at vi var på besøk hos noen familievenner da vi var barn. De serverte oss chips og dip, og etter dette prioriterte vi alltid chips fremfor annet godteri i helgene. Chips er jo tross alt den perfekte snacken. Har du noen gang hørt noen si; «jeg liker ikke chips»? Ikke det nei? Det var det jeg trodde.

Jeg spiser minst én pose om dagen, og det er ofte det første jeg tenker på når jeg våkner opp om morgenen. Det er heller ikke uvanlig at jeg loffer bort til nærmeste butikk i bare pysjen, for å hamstre med meg en pose med ren himmel som jeg kan kose meg med etterpå. Ansiktene bak kassa dømmer meg, men jeg prøver å ignorere det så godt jeg kan.

Jeg skjønte at avhengigheten min var ute av kontroll da jeg begynte å gjemme chipsposene mine. Jeg følte meg som en alkoholiker som desperat prøvde å gjemme tomme vinkartonger. Da jeg bodde med mamma gjemte jeg bevisene, og jeg gjør det samme med jentene jeg bor med nå. Sistnevnte har for så vidt ikke vært en stor suksess. Her om dagen fortalte den ene jenta jeg bor med at hun hadde hatt en drøm om meg. I drømmen hadde hun funnet meg på kjøkkenet med en diger pose med chips, samtidig som jeg desperat prøvde å dyppe chipsen i en pose med tørr holiday-dip. Denne tabben hadde jeg selvfølgelig ikke gjort i virkeligheten. I skrivende stund står det ca. tre rømmebokser med dip i kjøleskapet mitt.

Jeg kommer nok aldri til å slutte å spise chips, til tross for at jeg vet at det ikke er noe bra for meg. Jeg kan kanskje klare meg med et par poser mindre i uken, men så lenge jeg vet at jeg har et sunt kosthold ellers i hverdagen, så sover jeg med god samvittighet.