Min nye hverdag

God kveld vakre!

Tiden går nesten litt skummelt fort nå om dagen. Dere har kanskje skjønt det, men hverdagen min er i full forandring og det ser ikke ut til å stanse med det første. Jeg har fått mange nye mennesker i livet mitt i det siste. Både dyktige kollegaer som fyller dagene mine med inspirasjon, men også de menneskene jeg møter på min nye reisevei inn og ut av hovedstaden. Jeg har blitt stamkunde på den lokale matbutikken der jeg kjøper meg en grønn banan hver morgen (PS: de som jobber der tror jeg er gæren). På banen inn til kontoret møter jeg en gruppe gatemusikanter som spiller trekkspill på t-banen. På vei hjem igjen er musikantene byttet ut med en enslig rumensk tigger som selger servietter for å tjene til livets opphold. Oppå serviettene, som han legger på de tomme setene, ligger det et bilde og en liten lapp skrevet på gebrokkent norsk. Én dag har han bilde av to dødssyke tvillingdøtre, og en annen dag har han en sønn som ikke har råd til å gå på skolen i hjemlandet. Før jeg vet ordet av det vil disse menneskene fra min hverdag forsvinne for alltid. De forsvinner på samme måte som detaljene fra min gamle hverdag – og hverdagen før det igjen. Det synes jeg er både trist og fint på én og samme tid. Det er trist når noe blir borte, men det er fint å vite at det blir til minner jeg kan tenke tilbake på når jeg blir eldre. Uavhengig om de er gode eller dårlige.