You can’t believe it, you were always singing along, it was so easy and the words so sweet.
Så hadde klokken plutselig gått over midnatt igjen og jeg ligger her i sengen og blogger. Ukene mine er så simple. Hverdagene brukes til skolearbeid, trening og annet mas, men når helgen «endelig» kommer så switcher jeg brått over til jobbmode. Du vet at du jobber mye når sjefen din er den du har tekstet mest med de siste ukene. Det er en innrømmelse. Ta den gjerne imot med åpne armer.
Det har blitt lite tid til blogging den siste tiden. Det er ikke det at jeg mangler inspirasjon, tvert imot så bobler jeg snart over av vårkreativitet. Problemet ligger i det at jeg aldri prioriterer bloggen. Jeg vil ikke at folk skal lese om det samme tørre livet mitt day in and day out. Jeg vil at folk skal bli inspirert av det de glor på her inne, uten at alt blir for monotont. Det er her kvalitet fremfor kvantitet spiller en viktig rolle. En dag, mine kjære, skal jeg klare å kombinere disse to. Jeg tror det er der nøkkelen ligger. Men hvor spennende er det egentlig å lese om den samme morgenen min daglig kun fordi jeg skal klare å presse inn kvantitet? Hvor mange ganger skal jeg skrive at jeg «lagde meg to brødskiver til frokost før jeg sminket meg og løp til bussen». Det er jo det jeg gjør hver morgen, så hvorfor skal jeg lage ett innlegg hver morgen i det hele tatt? Jeg gleder meg til den dagen jeg kan skrive «våknet til duften av varme crossainter i dag og satte meg ut på balkongen for å drikke morgenkaffen min før jeg slang på meg antrekket og løp ut i verdens vakreste by – Paris.» Den dag kommer vel den og…. herregud, må stoppe meg selv før jeg går for klisjè.
17.Mai feiringen min var fin forresten! Skulle egentlig legge ut noen bilder til dere, men så tok jeg ingen bilder, så da gikk den planen i vasken. Jeg var så lur å rulle natt til 17. så jeg var ganske slutt hele feiringen, men det var gøy, hvis vi ser bortifra den halvdøde russen…. Edit: resten av dette avsnittet er slettet fordi jeg blir kritisert for å være ærlig og dømmende. Jeg slettet dette ettersom jeg ikke orker mas og drama. Kunne bare ønske folk tålte å høre sannheten oftere enn vi gjør. Prøvde bare å lære en moral videre og få utløp for irritasjonen min, men nå viser det seg at ytringsfriheten vår ikke er så fri som alle skal ha det til.
Nei, nå er jeg nødt til å ta kvelden! Jeg skal opp tidlig på jobb i morgen, så jeg burde prøve å få meg litt søvn. Natta mine kjære, håper dere setter pris på mine sjeldne innlegg….. Smask