AVSTANDSFORHOLDET

«Men han skal jo være borte i fem år til?». Dette fikk jeg ofte høre i begynnelsen. Hvordan kan man gå inn i et forhold med en fyr som bor flere hundre mil unna? Hvordan kan man gå inn i et forhold i det hele tatt når man vet at han skal bo i utlandet i flere år fremover? Jeg husker da pappa rådet meg til å kutte all kontakt med han før følelsene mine ble sterkere. Han var så redd for at jeg skulle bli såret, og han ville ikke se meg gå inn i noe som kunne potensielt bli et følelsesmessig helvete. Det han ikke visste var at jeg allerede var forelsket. Og når man er forelsket eksisterer ikke fornuften. Det kiler i magen, og du er hekta. Hekta på han.

Det spiller ingen rolle hvor mange argumenter i mot du får slengt din vei. Det finnes ikke noe annet alternativ enn å være med han. Og håpe på at han også vil være med deg. Det er mange som vil vite hvordan vi har klart det. Jeg kan dessverre ikke gi dere en fasit, for forhold (og menneskene i dem) er tross alt veldig forskjellige. Det jeg kan gjøre derimot, er å fortelle dere hvilke grunnstener som har gjort vårt forhold så sterkt i de fire årene det har vart. Hvordan klarte vi å slå oddsen?

Tillit

Tillit burde naturligvis være den viktigste grunnstenen i alle forhold, men i avstandsfohold vil den ofte bli satt litt ekstra på prøve. I begynnelsen fikk jeg kjenne på hvor viktig det var å stole på hverandre. Når man er nyforelsket flyr følelsene høyt og lavt, og det er ikke alltid så lett å lytte til magefølelsen. Man vil ikke servere hjertet sitt på et fat, i frykt for at det kanskje blir knust i tusen biter. Mine beste råd er å ikke overanalysere situasjoner, lås inne sjalusimonsteret i deg og gi han tillit helt til det motsatte er bevist. Kan man egentlig gjøre noe annet? Ps: sjalusi alene kan også ødelegge et forhold – ikke bare utroskap.

God kommunikasjon

For å styrke tilliten til hverandre er god kommunikasjon superviktig. Vær ærlige med hverandre, og ta opp problemer som dukker opp underveis. Når man ser hverandre sjeldent er den daglige kontakten også helt nødvendig. Selv om man kanskje har hatt en kjedelig dag (som ikke er verdt å fortelle noe særlig om), så er det fint å høre stemmene til hverandre! Ps: fortell hverandre oftere hva dere føler og tenker. Å høre at man er savnet varmer mer enn man tror, og det er så lett å glemme å si det høyt i hverdagen. 

Spontanitet

Vær spontan og ikke planlegg for mye! Det som sjokkerte mine venninner mest var det faktum at kjæresten min skulle være borte på studiene sine i flere år. «At du holder ut!». I mine øyne lå målstreken hans så langt frem i tid at jeg aldri klarte å føle på hvor lenge 5 år faktisk var. Igjennom vårt forhold har jeg derfor (som en forsvarsmekanisme) ikke planlagt eller fantasert om vår fremtid sammen, men i stedet fokusert på å ta én dag om gangen. Lev i nuet og nyt hverandres selskap de gangene dere har den! Det er viktig at man aksepterer avstanden for det den er og at man tar alt litt som det kommer. Ps: overraskelsesbesøk eller en weekendtur skjer som regel ikke uten litt spontanitet!

Selvstendighet

I de fire årene vi har vært sammen, har jeg oppdaget en side hos oss begge som gjør vårt avstandsforhold lettere; vi er nemlig veldig selvstendige. I vår hverdag har vi mye å holde på med hver for oss, og vi er heller ikke så trengende at vi må være oppå hverandre hele tiden. Når man ser hverandre så sjeldent, tror jeg det er helt nødvendig at man lærer seg å være selvstendig og trives i sitt eget selskap, slik at man ikke er blir for avhengig av nærheten til den andre. Det er sunt å kjenne på at man klarer seg alene!

Fokuser på det positive

Det er mange som innbiller seg at et avstandsforhold er forferdelig kjipt. Da har de ikke vært i et selv! Ja, det er trist at man er fra hverandre store deler av tiden, men jeg ser så mange positive ting i et slikt forhold òg. Først og fremst er gjensynsgleden helt fantastisk, og den tiden man da tilbringer når man først har tid sammen, blir så verdifull og spesiell. Med tanke på at jeg er typen som trives godt i mitt eget selskap synes jeg også det er deilig at jeg kan ha friheten til alenetid når jeg måtte ønske det!

Andre tips

Gjør noe hyggelig i hverdagen: send hverandre koselige ting i posten
Ha faste Skype-dater: ikke undervurder hvor viktig den daglige kontakten er. Kamera er et must – det er noe helt annet å snakke til et ansikt!
Dra på overraskelsesbesøk: ingen videre forklaring nødvendig. Bare dra!
Legg igjen lapper til hverandre: jeg pleier å legge igjen en liten lapp i jakkelommen eller under puten hans før vi skiller lag. Det er så koselig å finne disse etter en stund!
Bruk tiden klokt: bruk den tiden dere har sammen til å oppleve noe nytt eller hyggelig. Det kan fort bli et minne dere vokser sammen på!