Prosjekt: ut av hverdagsuniformen!

På jakt etter min indre Carrie Bradshaw.

Det er en ny dag. Alarmklokken vekker deg og du ligger i tjue minutter på telefonen bare for å la det skarpe lyset lure hjernen din til å tro at klokken faktisk ikke er seks om morgenen. Du drar deg opp av sengen, styrter ned en kopp kaffe og går på badet for å legge på en maske med sminke. Du vet; bare for å lure folk på bussen til å tro at du ikke har mørke ringer under øynene klokken seks om morgenen. Okei, hva er neste steg? Jo – antrekk! I skapet henger det mange kule plagg som fortsatt har merkelappen på. Ved siden av alle de kule plaggene henger en vanlig sort bukse, og en kjedelig beige genser. Du ser på klokka; ti minutter til bussen går. Faen. Da får det bli den trygge hverdagsuniformen i dag også.

Hvorfor blir det alltid sånn? Jeg tror svaret på dette spørsmålet er en kombinasjon av dårlig planlegging og ren feighet. Vi nordmenn har jo en tendens til å kle oss i antrekk som får oss til å skli rett inn i folkemengden. Det hender en sjelden gang at jeg bryter ut av mønsteret mitt, og tar på meg noe jeg ellers aldri hadde hatt guts til å gå med. Jeg spankulerer nedover gaten, og vokser plutselig flere meter i selvtillit. Jeg svever på en sky der jeg har følelsen av at jeg kan klare alt! Og det er denne følelsen jeg nå gjerne vil jakte mer på. Derfor har jeg satt meg et nytt mål i tiden som kommer; det er på tide å tråkke ut av komfortsonen. Det er på tide å drite litt i hva alle andre måtte mene om meg. Hva er det verste som kan skje? Jeg får kanskje noen rare blikk og kommentarer. Jeg ser kanskje tilbake på bilder om ti år og tenker; hva i alle dager tenkte jeg på? Men den trygge hverdagsuniformen gir meg faktisk ingenting. Kun trygghet. Det er på tide å embrace min indre Carrie Bradshaw. Er dere med meg?

Antrekk:
T-skjorte fra Bikbok
Skjørt fra Gina Tricot
Sneakers fra Adidas
Solbriller fra Céline
Ringer fra Dyrberg/Kern