Goodbye NYC

Antrekk: Skjorte og veske fra Zara, skjørt fra Urban Outfitters, converse og RayBan clubmasters

Hei dere! Da var jeg tilbake i Norge igjen, og ikke minst tilbake til et døgn som befinner seg seks timer fremover i tid sammenliknet med meg og resten av New York. Jeg er trøtt og våken frem og tilbake, så det skal bli spennende å se hvor lang tid det tar før denne forferdelige jetlagen går over. Det var utrolig kjipt og reise fra New York natuligvis, men det er jo absolutt ikke noe avsluttende farvel. Jeg liker å si på gjensyn. For den byen der, kommer jeg alltid til å komme tilbake til. Så lenge jeg lever. Det er et løfte. Jeg bare ELSKER New York!

Vi reiste inn til flyplassen på ettermiddagen (New York tid), så derfor fikk vi et par timer i byen fra utsjekking til avreise. På den tiden rakk jeg faktisk og finne den perfekte dayplanneren (som forøvrig stod på handlelisten min), et par gaver og en fin termokopp.  Jeg må vise dere dayplanneren her så fort jeg får tid! En mer kresen person som meg på dayplannere skal dere lete lenge etter. Heldigvis levde denne her opp til alle krav, og jeg fikk tilogmed 20 % avslag på den. Bare en liten smakebit på flaksen jeg hadde den dagen. La meg utdype hvor fetter Anton jeg var i går:

1. Dayplanneren. Siste igjen. Tipptopp kvalitet og utseende, men hadde en kort setning skrevet på den 23. desember som var dekket over med blanko. Avslag på 20 %.

1. Taxien. Usikker på transport og tid spurte jeg om taxi i resepsjonen. Og nøyaktig da kom det en shufflebil til JFK (flyplassen) som hadde to ekstra plasser. Shufflebilen må man egentlig bestille på forhånd. Hadde vi ventet lenger hadde vi fått det grusomt travelt med å rekke flyet pga. rushtidene.

2. Den evige posen med donuts. Jeg kjøper to donuts på Dunkin Donuts. Kommer på flyplassen. Muncher. Så finner jeg ut etter to donuts at posen aldri tar slutt! Han typen hadde jo faen meg puttet hele seks stykker i posen istedet. Ikke vet jeg om det var hans forsøk på å sjekke meg opp eller rett og slett en metode for å fete meg opp litt. Tre ord ihvertfall: JEG ELSKER DONUTS. All kjærlighet går ut til mannen på Dunkin Donuts.

3. Livet på første klasse. Vi steller oss i køen til sikkerhetskontrollen. Naturligvis dødslang kø. Så blir vi plutselig geleidet av en dame til en egen inngang for de som reiser første klasse. Naturligvis reiser ikke vi med første klasse, men vi blir allikevel dratt med (til tross for at vi protesterer litt). Så kommer vi til en liten sikkerhetskontroll hvor vi kommer inn med en gang. Helt uten ventetid. Win!!

Jeg er ikke personen som vanligvis har flaks, men så må det også nevnes at vi ble plassert rett ved siden av doen på flyet. Kanskje det er karmaen som slår tilbake fordi jeg løp ned en liten jente på Topshop tidligere denne uken? HUFF. ERASE FROM MEMORY. Det er ihvertfall en historie jeg må fortelle dere en annen gang, for nå skal fetter Anton ta kvelden. Flere bilder og innkjøp kommer på bloggen senere! God natt my darlings.