Kan man drikke seg frisk?

#20ognoe

Det var eksperimentet denne 23-åringen lekte seg med i helgen. Etter å ha ligget syk i godt over en uke var det like før det klikket for meg. Bare tanken på å ligge i senga en kveld til og binge enda en middels bra serie på Netflix gjorde meg deppa. Og planene for helgen var jo allerede klare; fest hos en god venninne. Mamma prøvde febrilsk å gi gode råd over telefonen; «Ikke ta den helt ut da, Marie. Nå må du hvile og bli frisk! Og du vet vel at det ikke er bra å blande smertestillende og alkohol?».

Det er ikke mye jeg har talent for, men når det kommer til å gjøre akkurat det motsatte av det mora mi sier, så er jeg rene eksperten. Jeg svelget unna en paracet og løp ut av døren. En time senere satt jeg på fest og følte meg ganske bra. Syk? Jeg? Aldri i verden. Ingenting kan stoppe meg nå! En flaske vin ble til god stemning, god stemning ble til en tur ut på byen, og før jeg visste ordet av det så stod jeg ved bardisken og shottet tequila. Oops.

Søndag morgen ble jeg vekket av ekkoet av min egen hodepine. Stemmen min var borte, ørene verket og nesa var så tett at det ble vakuum i halsen når jeg forsøkte å svelge. La meg bare fortelle dere; det er kun én ting som er verre enn å være bakfull på tequila, og det er å være bakfull på tequila og så forkjøla at du nesten tror du skal dø. Så konklusjonen er altså klar folkens. Du føler deg kanskje som en superhelt i et par timer, men det går ikke an å drikke seg frisk. Nå skal jeg gå inn på Netflix og finne en middels bra serie jeg kan binge igjen. Håper dere har en mindre blå mandag enn meg!

Hjelp, har jeg blitt glad i å vaske?

#20ognoe

Med en jif universal i den ene hånden, og en svamp i den andre, går jeg til angrep på dusjkabinettet. Jeg stirrer med glede på flekkene som forsvinner under svampen og kjenner en varm følelse bre seg i magen. Vent nå litt! Har jeg blitt glad i å vaske?

Det har gått ni måneder siden jeg flyttet hjemmefra. Før den tid kunne jeg ikke fordra tanken på å fjerne langtidsboende hybelkaniner (som burde betalt husleie) eller bruke helgene mine på å skrubbe dusjen skinnende ren. Hva har skjedd? Hvorfor er det så digg når badet lukter klor?

Søsteren min er jo den som alltid har vært flink til å vaske! Hun er den som sorterer trusene sine etter farge, og som får spasmer hvis et melkeglass står på benken i lenger enn fem minutter. Jeg derimot er den i familien som bruker to uker på å pakke ut av en koffert etter en reise. Og hver gang jeg går inn i et rom, så er det bomba ti minutter senere. Jeg kan ikke ta på noe uten å rote – skjønner du?!

Så hvordan kan det ha seg at familiens største rotekopp har blitt glad i å vaske? Ikke vet jeg. Et mirakel kanskje? Har jeg blitt mer voksen? Eller er vaskingen bare noe jeg gjør for å utsette alle de andre kjipe voksentingene?