Enda en dag i mitt interessante liv er snart over, og jeg må bare fortelle dere at jeg har det ganske så bra nå om dagen. Det er ingenting rundt meg som har endret seg i det siste, men magefølelsen min har skiftet. Jeg føler meg bra! Dere vet de periodene der alt plutselig gir mening, og uansett hvilket stress som prøver å bryte igjennom, så føles det ut som om du har full kontroll? Sånne perioder varer kanskje ikke lenge (og de er nokså sjeldne), men det er så rart at livet kan skifte fra totalt kaos til rolig og balansert så raskt.
I dag startet jeg dagen min med en lanseringsfrokost av den nye toneren til Ole Henriksen (som visstnok skal fjerne solskader og pigmentflekker etter akne på 7 dager?!). Noen produkter er for gode til å være sanne, men jeg skal teste ut denne den kommende uken og jeg håper virkelig for min (og resten av verdens) del at dette er ett av de få produktene som faktisk fungerer. Jeg lover å holde dere oppdatert.
Etter frokosten gikk turen videre til salget (i håp om å finne noen nye partysko). Fant disse nydelighetene:
… men de var selvfølgelig utsolgt i min størrelse. Noen som vil selge disse til meg? Hehe. Jeg har fått lønning.
Jeg har ikke delt så mye om min nye jobbsituasjon med dere enda, og det er fordi det stormet så mye rundt meg i perioden før jul. På det tidspunktet var min første prioritet å vite hvor mitt neste skritt skulle lande. Så hva er min nye jobb egentlig? Jeg har begynt å jobbe som innhold- og videoprodusent for et content-byrå, og endelig forteller magefølelsen meg at det var riktig å takke ja til denne jobben.
Ikke fordi jeg ikke trivdes i min gamle jobb, men rett og slett fordi det var på tide å gå nye veier. Det er alltid skummelt å forlate trygge rammer, gå ut på planken og stupe ut i det blinde. Man vet ikke om valget man tar er riktig, og man må bare håpe at risikoen er verdt det. I verste fall så lander man som regel alltid på bena. Herregud, vi bor i Norge – vi lander alltid på bena.
Jeg stod stille. Jeg stod bom fast i den samme gamle løypa og fant ikke motivasjonen til å gå fremover. Nå derimot har jeg snudd på helen og kavet meg frem en ny vei. Og når sant skal sies, så er det vel det jeg gjort hele livet. Jeg pleier å finne min egen vei, jeg.
Og hvis dere befinner dere i samme situasjon. Hvis dere står stille og vil ta steget videre, så håper jeg dere finner styrken til å stupe ut fra den planken. Hvis valget er riktig, så er det så verdt det!