Klarte å komme meg opp av sengen og ut til tross for en sen og heftig lørdagskveld i går. Bilder av hele antrekket viser jeg dere litt senere! Love

Hei dere! Dagene bare raser forbi nå om dagen, og jeg må ærlig innrømme at det hele er litt skummelt. Verste scenarioet er å ikke få tid til det jeg prioriterer mest, og den siste uken har jeg vært nødt til å utsette en hel del. Jeg begynner virkelig og glede meg til juleferie nå, for jeg sitter bare her og venter på at eksamensperioden skal komme. Dette halvåret, i likhet med forrige halvår, har jeg plukket ut to fag som jeg skal ta opp til privatisteksamen. I tillegg til disse har jeg en tellende eksamen i fjorårets matte, og prøveeksamen i de andre fagene jeg har i år. HJELP.

I går var jeg inne i byen for å dra på kino, men før det soset jeg litt rundt på Karl Johan og tittet litt i butikker. Jeg fant denne råfine jakken på bildene over! Naturligvis fra Zara, den og. Den ble min for 799,-, og den er fra TRF-avdelingen. På bildene ser den mer brun ut pga. redigeringen, men i virkeligheten er den militærgrønn. I love it!

Etter skolen i dag skal jeg ta en treningsøkt før en hel jobbhelg venter meg. Heldigvis blir det halloween-feiring på meg i år allikevel, men nå har jeg ingen anelse om hva jeg skal være? Har dere noen (billige) forslag? Hehe. Minnie-kostymet mitt er nokså oppbrukt nå etter tre år…

Jeg fant igjen dette innlegget som jeg postet for godt over et år siden. Jeg har naturlig nok modnet litt mer siden jeg skrev dette, men jeg håper allikevel det kan glede og inspirere et par sjeler der ute, så derfor poster jeg det her på nytt. 

«Livet har lært meg mange viktige ting, men en av de aller viktigste er selvbildet mitt og hvor utrolig viktig det er å elske seg selv. Jeg har hatt min periode i mine verste tenåringsår hvor jeg befant meg på det laveste lavpunktet og hadde alltid hodet fylt med negative tanker om meg selv, den personen jeg var, utseendet mitt og ikke minst om hva folk rundt meg mente om meg. Jeg hadde konstant destruktive tanker som skøv mennesker bort fra meg og som fikk meg til å tro at jeg ikke var verdt noe som helst. Jeg så rett og slett ikke hva mine potensialer her i verden var, eller så mente jeg at ingen rundt meg så eller satt pris på de tingene jeg faktisk var flink til. Jeg var usikker, forvirret, vanvittig sårbar og deprimert. Det skulle nesten ingenting til for å knekke meg. Jeg husker det faktisk var en periode hvor jeg satt og lurte på hvordan folk hadde reagert om jeg hadde forsvunnet og om de kom til å savne meg. Jeg kunne ikke fordra speilbildet mitt og jeg ville aldri at folk skulle ta bilde av meg. Kameraet var på den tiden en av mine verste fiender.

Jeg kan ikke huske helt hvordan jeg klarte å komme meg ut av denne perioden, men jeg husker spesielt det at jeg alltid hadde et lite håp om at ting kom til å bli bedre. Jeg ville ikke bli tatt bilde av, for jeg ville ikke minnes tilbake til denne perioden. For noen dager siden fant jeg frem noen gamle bilder som lå på harddisken min. Jeg fant noen bilder som var vanskelige for meg å se på. Ansiktet mitt var tungt og øynene var helt følelsesløse. Jeg hadde mistet glimtet i øynene. Livsgleden var som sugd ut av meg. Mye har skjedd siden den gang, og det er jeg utrolig takknemlig for.

Jeg har vokst og modnet, kanskje ekstra mye det siste året. Den dag i dag kan jeg se meg selv i speilet og smile. Jeg kan le, selv når jeg er alene. Jeg er lykkelig. Jeg kan erkjenne det at jeg også faktisk er verdt noe og at det er mennesker rundt meg som er glad i meg for den jeg er. Jeg kan følge mine drømmer uten å tenke over hva andre mener om dem. Ingen mennesker er perfekte og alle har sine feil, men det er noe som heter seg å elske mennesker for deres feil og mangler like mye som deres gode sider. Det er klart jeg har mennesker rundt meg som jeg ikke liker å tilbringe tiden min med, men det er som regel mennesker som tenker det samme om meg. Vi er alle forskjellige og har ulike interesser og livssyn. Den dagen jeg lærte meg dette var utrolig befriende. Alle må vite at ikke alle går sammen som hånd i hanske. Vi er ekstremt ulike, men er ikke det bare positivt? Hadde det ikke vært utrolig kjedelig om alle i verden var like?

Jeg skriver dette innlegget, for jeg vet at det er noen der ute som sliter med dårlig selvbilde og som ikke klarer å elske seg selv. Jeg ser ganske ofte slike mennesker som sitter og snakker negativt om seg selv hele tiden. De er ikke ute etter oppmerksomhet nødvendigvis, men de er så usikre på seg selv at de føler seg nesten som en plage bare ved å være tilstede og unnskylder på en måte deres nærvær. Jeg får så vondt av å høre på disse menneskene. De sitter der og ser overhodet ikke potensialene de sitter med. De ser ikke styrkene sine fordi de legger så utrolig mye fokus på det som er negativt ved dem selv. Og så finnes det jo også den andre usikre mennesketypen som bruker all tiden deres på å snakke negativt om og rakke ned på andre, fordi de er så avhengig av dette for å virke bedre.

Jeg sier: ELSK DEG SELV! Smil til speilbildet ditt hver dag og hyll dine positive sider. Kutt ut de menneskene i livet ditt som hindrer deg i å følge drømmene dine. Kutt ut de menneskene som ikke styrker deg. Behold de menneskene som elsker deg for den du er både på dine gode dager og dine dårlige og de som respekterer deg. Vi er alle på en evig jakt etter kjærligheten, men hvem vil elske deg dersom du ikke elsker deg selv først? Jeg ville aldri i verden ha elsket den gamle Marie. Hun har forlengst dratt av gårde med sine negative tanker og kommer ikke tilbake. Jeg sitter ikke å sier at du skal elske hver eneste levende celle i kroppen din, for ingen liker en selvdigger, men jeg sier at litt selvbilde ikke kan skade. Elsk deg selv, elsk hva du står for, elsk drømmene dine og elsk livet. Ikke la livet ditt avhenge av andre mennesker som ikke vil deg noe godt. Du er sjefen over ditt eget liv og med dine gode egenskaper kan du gjøre hva enn du vil med livet. Drøm og følg drømmene deres. Det er livets mening. Begynn i dag.»

KONKURRANSE: MAYBELLINE NEW YORK

Hei dere! Jeg har veldig mye skolearbeid denne uken, og dessuten tillater ikke akkurat været så fine antrekksbilder dessverre. Lover bedre blogging senere!

Tenkte egentlig og titte innom her for å tipse dere om konkurransen som Maybelline New York har akkurat nå. Dere kan velge deres favoritt mascaralook, og så kan man vinne den Maybelline mascara som passer dere best! Enten det er kollosalt volum, volum uten å klumpe eller falsk vippeeffekt! Alle mascaraene er i serien Volume Express, som naturligvis legger stor fokus på volum. Personlig elsker jeg et klumpfritt resultat og falsk vippeeffekt. Jeg synes også det er unødvendig å bruke mange hundrelapper på en mascara, så jeg legger heller mer penger i sminken som jeg bruker på huden. Mye viktigere!

For å delta i konkurransen kan dere trykke dere inn på facebook (bildet over er linket), like siden deres, og skrive hvilken mascaraeffekt dere liker best!