Alenetid

Alenetid. Sene kvelder på balkongen. Musikk. En god bok og et glass vin. Jeg elsker å være rundt mine aller nærmeste og prate om alt mellom himmel og jord til sene nattetimer, men jeg er fortsatt overbevist om at de viktigste stundene er de man deler i sitt eget selskap. Det er da tankene mine er klarest, og når mye annet stjeler oppmerksomheten min ellers, er det viktig å ta et steg tilbake og lytte til min egen stemme.

Det er sjeldent jeg deler noe av privatlivet mitt med dere, men jeg ville egentlig bare fortelle dere at jeg er veldig lykkelig nå om dagen (les: fra et ikke-selvskrytende-ståsted). Jeg har endelig klart å lande etter en periode der jeg har vært igjennom mye forandring på kort tid. Jeg har flyttet til Oslo, fått meg en drømmejobb, falt hardt i bakken og reist meg opp igjen. Jeg har vært stressa døgnet rundt, men viktigst av alt; jeg har vokst vanvittig mye på denne korte tiden.

Tenk så mye man kan lære på så kort tid! Det gjør meg veldig glad. Og takknemlig. Akkurat nå er det deilig at alt er stille. Det skal nytes så mye det kan nytes, og når høsten banker på døren er jeg klar for kamp igjen.

Ps: jeg kan forresten ikke huske sist gang jeg skrev midt på natten. Det er bare noe med tankene mine på denne tiden av døgnet.