It’s a wrap!

Fikk vippene mine fikset i går igjen hos Lashes by Kasja. Denne gangen satte flinke Jeanette på en liten blanding med 13 mm på det lengste. Jeg sverger virkelig til 3D-vipper! Timebestilling finner dere, HER.

ENDELIG helg, mine fine ♥ I dag har jeg vært inne i byen hele dagen og spilt inn en liten video med Stylista. Videoen kommer opp på Stylista (og bloggen min) om ikke så veldig lenge. Gleder meg til å vise dere! Ikke hverdagskost å stå foran videokameraet hele dagen, men det var utrolig moro når jeg til slutt klarte å slippe meg mer løs. Mine tidligere erfaringer på videoskjermen har jo ikke akkurat vært så positive…

Dette er ikke noe jeg skriver så ofte om her på bloggen, men bryr meg virkelig mye om hvordan dere lesere oppfatter meg. Det var veldig klønete forklart. Jeg prøver igjen: jeg er redd dere skal tro at jeg er en person jeg ikke er. Jeg har alltid vært veldig flink til å uttrykke meg skriftlig, så her på bloggen skinner meg og min personlighet lettere igjennom. Men så fort et videokamera kommer opp i ansiktet mitt går jeg derimot fort inn i jobbintervju-modus, og perfeksjonisten i meg stresser med å få frem alle de riktige svarene etter boka. På utsiden kan jeg virke avslappet, men på innsiden er jeg fryktelig anspent. Veldig ofte resulterer dette med at jeg virker alvorlig, kynisk og prippen – noe jeg overhode ikke er i virkeligheten.

Etter innspillingen av Det Nye-jenta fikk jeg virkelig kjenne på hvordan det er å ha seg selv brettet ut på tv-skjermen. Jeg ville jo at dere lesere skulle se på programmet, og på en måte få en bekreftelse på den personen dere har blitt kjent med her på bloggen – ikke omvendt. Jeg var på den tiden ikke klar over hvordan jeg skulle bli fremstilt av tv-produksjonen, og heller ikke hvordan jeg selv fremsto på film. Tårene trillet derfor nedover kinnene mine da jeg skrudde på tvn, og så en person jeg ikke kjente igjen. Jordnære, lattermilde og blide Marie, hvor var hun blitt av? Hun lå innestengt bak en livredd og stressa jente som gjorde alt hun kunne for å trå riktig. Du kan aldri be en perfeksjonist om å slappe av. Det er dessverre en bit av meg jeg aldri klarer å skru av.

Jeg er (som sikkert mange av dere har fått med seg) en åpen, varm og ærlig person. Jeg elsker å dele tekster som kan gjøre den grå dagen din fargerik igjen, tekster som kan få deg til å ta en titt i speilet en gang til og faktisk se hvor vakker du er. Ikke bare på utsiden. Jeg er ikke her for å fortelle deg at jeg er mye bedre enn deg, eller at jeg fortjener et bedre liv enn deg. Jeg er her for å reflektere over livets herlige og ikke-så-herlige sider. Jeg er her for å få deg til å le. Smile. Jeg er her for å være en venn. Kanskje ikke en venn du kjenner i virkeligheten, men en som kanskje kan få deg til å føle deg litt mindre alene? Ærlighet er ikke farlig, dere. Vi lever i en verden med strenge regler som samfunnet har laget for oss. Vi skal ikke si ditt, og vi skal ikke si datt. Og i Norge – der skal man veldig ofte ikke si noen ting. Vår sosiale verden er ikke et usikkert sted på grunn av det vi sier, men heller for det vi ikke sier. Og er det ikke da litt deilig når noen sier noe du aldri turte å si høyt tidligere?

Bare noen tanker fra meg i kveld. Ha en fin helg da, dere ♥